Tavle

Aftenposten har en spennende artikkel om en av de lengste beleiringene Europa har sett: Av Malta.

Den omhandler muslimenes stadige ekspansjon i Middelhavsområdet. Til slutt måtte muslimene gi tapt.

Kirkeklokker i Madrid, Palermo, Roma og Paris ringte i jubel da det ble kjent at tyrkiske muslimer fra Konstantinopel (dagens Istanbul) ikke hadde klart å erobre den strategisk viktige middelhavsøya. Dermed ble det heller ingen muslimsk invasjon av Sør-Europa, Sicilia eller kongedømmet Napoli, og ingen gjenerobring av Spania – muslimenes hovedmotstander.

Seieren skyldtes først og fremst leder og stormester for Malteserordenen og dens riddere, den franske adelsmannen Jean de Valette. Som på forhånd ikke bare hadde gjettet at de muslimske tyrkerne ville angripe, men også hadde anslått måneden det ville skje – i mai 1565.

—-

Omsider, 14. september, seilte tyrkerne av sted for godt.

Aftenposten

12. september 1683 ble krigerne til det Ottomanske riket jaget tilbake fra en langvarig beleiring av Wien, Østerrikes hovedstad.

Slaget ved Wien, også kalt slaget ved Kahlenberg (tysk: Schlacht am Kahlenberg, polsk: Bitwa pod Wiedniem eller Odsiecz Wiedeńska, tyrkisk: İkinci Viyana Kuşatması, ukrainsk: Віденська відсіч / Viděns’ka Vidsič), fant sted 12. september[2] 1683 og ble utkjempet mellom osmanerne under Kara Mustafa og en tysk-polsk styrke under ledelse av kong Jan III Sobieski. Slaget ble en knusende kristen seier og gjorde slutt på tyrkernes to måneder lange beleiring av Wien. Det markerte slutten på osmanernes ekspansjon i Europa[1] og starten på Habsburgernes hegemoni i Sentral-Europa.Wikipedia

Går vi langt tilbake i tid finner vi en liknende hendelse i Frankrike: Slaget ved Poitiers. (Også kalt slaget ved Tours.) Slaget fant sted 10. oktober i 732 mellom styrkene til Karl Martell og en invadrerende muslimsk hær. Muslimene tape slaget og klarte ikke å ekspandere nordover fra Den Iberiske halvøy.

Slaget ved Poitiers (også kalt slaget ved Tours, må ikke forveksles med slaget ved Poitiers i 1356) ble utkjempet den 10. oktober 732 mellom styrkene til frankernes Karl Martell og en massiv muslimsk invasjonsarmé ledet av emir Abdul Rahman Al Ghafiqi mellom byene Tours og Poitiers i Frankrike. I løpet av slaget beseiret frankerne den islamske hæren og emir Abdul Rahman ble drept. Dette slaget stoppet den nordlige fremrykningen til islam fra den iberiske halvøy, og slaget regnes av mange historikere som et vippepunkt i verdenshistorien da det markerte slutten på de islamske erobringene.Wikipedia

Det er verdt å notere seg Audun Lysbakkens (SV) ord valgkvelden 14. september: (Fritt etter hukommelsen.) Det er ikke noen syriske flyktninger som truer Norge. Det er egoisme og lukkede grenser som truer det Norge vi er glad i.

Europeiske ledere har i hovedsak glemt eller ignorert vår historie. Har den andre parten gjort det samme?

 

Mest lest

Heller Somalia enn Vadsø

Den ubehagelige realiteten