Nytt

De visuelle inntrykkene fra den store migrasjonen til Europa fester seg. Hva sitter vi igjen med? Overfylte små gummibåter, folk på vandring, store redde barneøyne, en liten død gutt på stranden og nå til slutt: målet og redningen. Den lille glade syriske jenta med den danske politimannen har varmet alles hjerter.

Det var verdt det, tenker mange. Det er slike barn vi vil hjelpe. Det er klart det er plass hos oss. Skulle bare mangle! Verdens rikeste land og med et folk som selv har emigrert til Amerika og vært flyktninger i Sverige under krigen. Men dette er en forenkling av historien og har liten nytteverdi som sammenlikningsgrunnlag. I Amerika var det ingen som sto klare med noe støtteapparat, skoler, helsevesen, trygdeordninger og alt det andre som dagens Norge kan tilby. De som flyktet til Sverige under krigen reiste hjem igjen til Norge så snart de kunne.

Dagens migranter har ingen planer om noengang å reise hjem.

Avisene vil gjerne vinkle det hele så positivt som mulig og resultatet er at alle viser de samme bildene. Inntrykket forsterkes og uansett intensjon så er resultatet at vi hjernevaskes.  Vi ser ikke de 75-80 % enslige mennene i tyveårene som kommer, vi ser bare de døde, de redde og de glade barna. Og vi vil helst se glade barn. At prisen for noen barnebilder er ugjenkjennelige europeiske samfunn, stiller man seg uforstående til.

Nettavisen

VG

Aftenposten

Dagbladet