Innenriks

Brev fra skole

Stadig flere barneskoler deler ut pc-er til sine elever, men kravene til barnas atferd synes å tilhøre en annen tid og et annet sted.

Ved en barneskole i Stavanger har foreldrene fått en avtale til underskriving der skolen krever at de er kjent med at

«skolen har forbud mot at elevene søker frem, skriver ut, setter bokmerke på, produserer eller legger ut sider med pornografisk, rasistisk, blasfemisk eller nazistisk karakter.»

Blasfemiparagrafen er historie i norsk lovgivning, men sniker seg sakte, men sikkert inn i vår hverdag. Uten særlige diskusjoner forventer vi at folk skal opptre på en måte som ikke krenker en gitt tro. Problemet er at alle vet hvilken tro det er snakk, men som det ikke er lov til å snakke høyt om.

Alle vet at ingen reagerer på elever som laster opp Øverlands «Kristendommen, den 10. landeplage». Ingen kristne vil nekte elever å laste opp en slik tekst, selv om den kan oppfattes blasfemisk, og ingen skoleeier ville noen gang funnet på å etterkomme eventuelle krav fra kristne foreldre, dersom et slikt krav hadde kommet. Vi vet alle at det er islam som er elefanten i rommet, så la oss derfor være ærlige, først som sist.

Michel Houllebecq har fått mye pepper av kritikere fordi de mener han lar det franske folk for lett gi fra seg friheten, og for lett lar seg underkaste seg krav som innebærer slaveri i romanen «Soumission». Men er Houllebecqs visjoner så utrolige, når vi ser at Stavanger kommune nekter sine elever å produsere tekster som muslimer finner blasfemiske? Med tanke på hva en pastor i Belfast må gå gjennom etter å ha sagt hva han mener er rett kristen tro, og dermed også sin oppfattelse av islam, er det ingen grenser for hva man kan nekte elevene å gjøre med sine pc-er.

Underkastelsen er ikke en tilstand vi kommer til i løpet av en dag, den er en prosess vi males inn, en prosess vi er nødt til å motarbeide hvis vi vil overleve som sivilisasjon.