Barn er raske til å identifisere de minste avvik. Rødt hår og fregner, briller, tynne bein, utstående ører og alle andre små og store prøvelser vi skal igjennom i barndommen.

Klærne er et annet tema. Teite luer, arvede gensere og noe av det verste: Klær og sko som ligner på kjente merker. Disse ser identiske ut for foreldre men er ikke er i nærheten av «the real thing» for det ulykkelige avkommet og bærer av plagget.

Behovet for å passe inn i riktig gruppe på skolen er stort og begynner stadig i yngre alder. 

Så hva gjør en mor når seksåringen kommer gråtende hjem fra skolen og forteller at de andre ikke synes klærne hennes er muslimske nok?

– De sa at hun som muslim ikke fikk lov til å gå i shorts og vise beina. De sa at det bare var kristne som fikk gå kledd slik. Det er snakk om sjuåringer. Hva vet de om islam? spør moren.

Datteren hadde blitt fortalt at hun ikke var en god muslim og ville bli straffet av Gud (Allah). Moren kaller dette rasisme fra andre muslimer.

– Jeg har snakket med rektor om dette flere ganger, men han sier bare at en sosiallærer skal ringe meg tilbake. Jeg har ikke hørt noen ting, sier moren fortvilet.

Rektor sier at dette ikke er et stort problem på skolen, men at det er et tema de tar opp på foreldremøtene.

– Alle barn hos oss får gå kledd slik de vil og spise hva de ønsker. Ingen får lov til å komme med slike kommentarer. Det er vi veldig tydelige på, sier rektoren.

Han innrømmer også at det tidligere var vanskeligere å ta opp slike temaer med foreldrene.

– Vi var nok litt redde for å tråkke over noen personlige grenser dersom vi brakte dette på banen, men nå er holdningen vår annerledes, sier han.

Minoritetsrådgiver Michael Cruz, som jobber og bor i Groruddalen, mener det er blitt vanlig blant muslimer helt ned i 1. trinn på barneskolen å utøve sosial kontroll.

– «Du er en dårlig jente!,» kan de si til en som ikke går med hodeplagg. Dette er holdninger barna har lært av foreldrene. Dette er ikke meninger de har klart å komme på selv, sier Cruz.

Moralpolitiet har stor påvirkningskraft og god rekruttering. 

Moren til seksåringen avslutter:

– Vi nekter å la andre fortelle oss hvordan datteren vår skal gå kledd. Hun skal få lov til å gå med shorts og skjørt dersom hun vil det. Vi lar oss ikke diktere, avslutter hun.

Men det er datteren som tappert må kjempe for sin rett til å gå i shorts. Hvor lenge orker hun det? Gleden over en ny shorts blir kortvarig når man blir mobbet for den på skolen.  

Det er slik man tvinges til å endre sin adferd og påkledning. Det er for slitsomt å stå imot og alle ønsker å bli godtatt og ha venner. Hvis prisen er riktig pålegg i matpakka og islamvennlig antrekk så vil nok mange barn velge minste motstands vei.

disappearing-females-in-yemen 

Litt etter litt

Østlandssendingen

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂