Innenriks

Kronprins Haakon Magnus er årets olsokprofil og mann nummer 12 i rekken av olsokprofiler de siste 14 årene. Fra 2001 og frem til i år har det vært 12 menn og tre kvinner som har vært olsokprofiler. I kronologisk rekkefølge fra 2001: Tor Åge Bringsværd, Jostein Gaarder, Karsten Alnæs, Thomas Hylland Eriksen, Kåre Willoch, Gudmund Hernes, Gunnar Stålsett, Anne Aasheim, Jan Egeland, Ingelin Killengren, Jonas Gahr Støre, Dick Harrison, Guri Hjeltnes, Børge Brende og Kronprins Haakon Magnus.

Dette underskuddet av kvinner har Adresseavisen gjort et stort nummer av de siste dagene, både førstesider, ledere og annet redaksjonelt stoff har tatt opp kvinneunderskuddet som et samfunnsproblem.

Mannsdominansen i det offentlige rom er fortsatt et samfunnsproblem i 2015.

Påstander av denne karakter og kjønnsdiskusjonen er lett å anse som en tåkelegging av andre og mye alvorligere skillelinjer i samfunnet. Det er andre kriterier som er langt viktigere enn kjønn hva gjelder deltakelse i samfunnsdebatten. Hva hjelper det om kjønnsfordelingen er 50/50 om meningsmangfoldet mangler?

20150725_181124

Adresseavisen skriver på førstesiden (23.07.): «Kvinner i skyggen på Stiklestads talerstol». Men er det kvinneunderskuddet som er mest kritikkverdig når man ser olsokprofilene under ett? Adresseavisen tar selvkritikk.

Også i Adresseavisens egne spalter opplever vi ofte en betydelig mannsdominans. Dette skjer selv om vi prøver å være bevisst på å få frem flere kvinnelige kilder og intervjuobjekter. Likevel lykkes vi ikke med det som er vår soleklare målsetting, å speile befolkningen. Det er rett og slett ikke godt nok.

Avisens selvkritikk handler om det uvesentlige, det vesentlige ignoreres. Adresseavisen har som de fleste andre medier gitt en god dag i å speile befolkningen. Den viser derfor svært liten interesse av å få frem de dyptgående meningsforskjellene om samfunnsutviklingen.

Fredag kveld holdt årets olsokprofil tale på Stiklestad, og over tusen mennesker var møtt frem for å høre kronprinsen i borggården på det historiske slagstedet. Adresseavisens forside (25.07.) og oppsummering av talen er helt som forventet. Forsiden prydes av kronprinsen med teksten: «Roser det multikulturelle» og setter dette i relieff til den stygge voldsepisoden mot en syrisk flyktning i Namsos tidligere i uken. Artikkelen inne i avisen har sitatet –Vi må ta vare på mangfoldet som overskrift. Videre understreker ingressen hva avisen helst vil formidle fra kronprinsens tale.

Det var en tydelig kronprins Haakon som slo et slag for mangfoldet da han steg opp på Stiklestads talerstol i går kveld.

20150725_181344

Utvalget av olsokprofiler er på mange måter et komprimert og godt bilde på aktørene i samfunnsdebatten i Det nye Norge. Det er et ærefullt oppdrag å være olsokprofil, og derfor er ingen markante kritikere av mangfoldet representert. Slik debattklimaet har utviklet seg er det nesten utenkelig at tydelige kritikere av masseinnvandringen som stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) noen gang vil bli invitert til Stiklestad. Og her hjelper det ikke å være kvinne. Vi vil heller ikke få høre Hege Storhaug, ikke engang finansminister Siv Jensen (Frp) har noen særlig sjanse for å bli invitert. Hun har tross alt tvilt på om klimaendringene utelukkende er menneskeskapte, og i tillegg har hun minst én gang snakket sant om (snik)islamiseringen, hvilket skulle bety at hennes kandidatur er utelukket under nåværende fortolkningsparadigme.

Verdensberømte Israel- og jøde-kritikere som Kåre Willoch, Jostein Gaarder, Jonas Gahr Støre (Ap) og Jan Egeland har alle talt på Stiklestad, men prøv å se for deg MIFFs leder Conrad Myrland bli invitert for å bøte litt på uretten og rette opp litt av inntrykket? Da er det langt mer sannsynlig at AUF-leder Mani Hussaini med opprinnelse i Syria, kan komme å snakke vidt og bredt om høyreekstremisme uten engang å nevne kilden til ekstremismen som river hans eget fedreland i fillebiter.

Kronprins Haakon Magnus talte på Stiklestad 24.07. Han sa mye fornuftig, og ikke minst var signalene rundt klima positive fordi kronprinsen evnet å se lenger enn bilkjøring og CO2. Han snakket om knappe ressurser og dermed antydet også befolkningsvekst som et klimaproblem.

–Klima er en del av bildet, men det går også på mat, vann, dyrkbar mark og mangel på mineraler. Knapphet på ressurser blir et stort tema fremover.

Kronprinsens mangfoldsprat kunne vært sagt av hvem som helst innen meningseliten.

–Verden er også i Norge hvor vi har representanter fra de fleste verdens kulturer. Det er grunnleggende positivt, selv om det også kan gi noen utfordringer, sa han

–Vi hører ofte at det går dårlig med integreringsarbeidet, men hvis vi sammenligner oss med de fleste andre land går det jevnt over bedre i Norge. Vi har verdens beste sysselsetting og nøkkelen er å komme inn på arbeidsmarkedet. Mye riktig er gjort og utdanning og jobb er viktig. Det er med mangfold som med mange andre ting; det er opp til oss hvordan det skal gå.

Denne påstanden om at Norge er et positivt unntak hva gjelder integrering, kan bli en skjebnesvanger sovepute for oss. Det er foruroligende at vi så lett lulles inn i og tror på slike naive tanker. At nordmenn – som de eneste i verden på 1400 år – skulle klare å temme islam for all fremtid, er en tanke vi ikke kan tillate oss. Man må undres over propagandaens virkning når mange i tider som nå – hvor islams fryktsomme ansikt daglig velter imot oss fra alle verdens hjørner – likevel sluker narrativen om en vellykket integrering og islam som fredens religion. Enhver som har ork til å sette seg litt inn i tingenes tilstand, ser at utviklingen ikke bare går i riktig retning. Det må vi ha lov å si, og erkjennelsen må brukes til å finne de beste løsninger slik at nordmenn også i fremtiden kan leve i frihet.

Hver dag håper vi på nye toner fra eliten, og at den våger å ta et oppgjør med masseinnvandringen og med deler av islam. Men hver dag blir vi skuffet. Vi vet at et oppgjør må komme om det enorme multikulturelle prøveprosjektet vi er lurt inn i, skal kunne lykkes.

Kjenner ikke voksne i Det nye Norge lenger en forpliktelse mot kommende generasjoner? Til hvem skylder voksne ærlighet og sannhet om ikke til sine barn? Noblesse oblige skulle særlig gjelde en fremtidig konge. Går forpliktelsen først og fremst til verdens mange fattige, eller til egne barn og undersåtter? Svaret gir seg selv i Monarkens valgspråk «Alt for Norge». Valgspråket forplikter til gamle så vel som til nye landsmenn. Og selv kronprinser må en dag ut av eventyret og inn i virkeligheten.