Nytt

Få steder i verden er kombinasjonen olje, våpen og smugling mer utbredt enn i Fezzan, den tredje og mest ugjestmidle delen av Libya. Fezzan er Smuglernes paradis – Europas mareritt.

sebhakamp

Libya er nesten seks ganger så stort som Norge (1.752.000 km²), men størstedelen av befolkningen på fem-seks millioner (ingen vet riktig hvor mange som bor i Libya) lever i byene på den smale kyststripen i nordvest og nordøst. Dae’sh har befestet seg midtimellom, i og rundt Sirte, også kalt Al-Wasat (midten). Resten, grovt regnet et område på fem ganger Norges størrelse, er nesten folketomt, dvs kanskje finnes så mange som en halv million med tuareger, amazigher, tebuer og arabere i denne mest ugjestmilde delen av Sahara, i libysk sammenheng kalt Fezzan.

Også her slåss de. Så sent som mandag var det på ny harde kamper mellom tuareger og tebuer i regionens største by, Sebha. Hvor mange som faktisk er drept i disse kampene er det umulig å vite sikkert. Forrige uke ble 16 uidentifiserte, flere afrikanere og flere med tydelige tegn på tortur, gravlagt i Sebha.

Sebha er et av de viktigste, om ikke det viktigste knutepunktet for smuglere i hele Afrika. De forkjellige folkene som lever i denne delen av Sahara, er grenseløse i mer enn en forstand. I århundrer har de livnært seg av å smugle varer av forskjellig karakter over de for dem uviktige, om ikke også usynlige grensene.

368256-libya_pop_and_pop_density

Etter Gaddafis fall i 2011 har menneskehandelen skutt i været som den mest innbringende. Før gikk det mest i narkotika, alkohol og biler, men tidene skifter, som sandynene i det store ødet. En bereist arabisk bekjent av meg fortalte meg om en by i grenseområdet mellom Sudan, Tsjad og Libya der man den dag i dag kan finne «hva som helst penger kan kjøpe». Byen finnes ikke på noe kart, men den har sin egen flystripe.

afrikilibya

Foto: en.alwasat.ly

Allerede for to år siden avsto EU- og FNs observatører å reise til Sebha. Det var for farlig for dem. I dag er det nok enda farligere, noe søndagens kidnapping av fire italienske oljearbeidere nord i Libya vitner om.

Libyas diktator visste å spille med smuglerne. Han lot dem operere fritt, så lenge de ikke truet hans regime. Mange fikk jobb som sikkerhetsvakter på og rundt de mange oljeinnstallasjonene.

En ting man ikke kan finne tilgjengelige kart over, er Gaddafis mange ammunisjonslagre. Hvor mange han hadde vet man ikke sikkert, men det «hele verden» vet – og ble advart om – var at med regimets fall så forsvant også vaktene. Våpen av alle slag, ikke minst de fryktede manpads, oversvømmet markedet. Det markedet vokser stadig, og for smuglerne i Fezzan spiller det absolutt ingen rolle hvem de handler med. Vær så god neste!

libya.manpads

Manpads som falt i Ansar Al-Sharias hender i Benghazi i 2014 (Foto: Ansar Al-Sharia)

 

Anbefalt lesning: