Nytt

Fayez Mustafa al-Sarraj, lederen for den FN-anerkjente regjeringen i Tripoli under en pressekonferanse 15. februar 2020. Foto: Ismail Zitouny / REUTERS / NTB scanpix

De to rivaliserende maktbastionene i Libya har inngått våpenhvile med umiddelbar virkning. De varsler også valg i landet neste år.

Straks etter kunngjøringen fredag ønsket FN avtalen velkommen. FN ber også om at alle utenlandske styrker og leiesoldater blir utvist fra landet.

Avtalen er signert av lederen for den FN-anerkjente regjeringen i Tripoli, Fayez al-Sarraj, og Aguila Saleh, talsmann for nasjonalforsamlingen som har base øst i landet. Forsamlingen er alliert med opprørsgeneralen Khalifa Haftar.

Regjeringen og nasjonalforsamlingen ber også om en demilitarisering av den strategisk viktige byen Sirte og Jufra-området sentralt i landet. Sirte, som er inngangsporten til noen av landets viktigste oljeterminaler, er i dag kontrollert av Haftars styrker. Partene vil at det skal utplasseres en politistyrke som skal sørge for sikkerheten i de demilitariserte områdene.

Vil ha slutt på oljeblokade

Begge parter ber også om at oljeblokaden, som ble iverksatt av Haftars styrker tidligere i år, blir opphevet. Oljeinntektene skal etter planen settes inn på en bankkonto som tilhører landets nasjonale oljeselskap utenfor Libya.

Ifølge statsminister Fayez Sarraj skal det holdes valg på ny nasjonalforsamling og president i mars neste år.

Våpenhvilen blir inngått samtidig som partene i Libya har vært under sterkt internasjonalt press for å få avsluttet den kaotiske stedfortrederkrigen, som involverer en rekke utenlandske makter. Frykten har vært stor for en videre opptrapping.

Forverring under offensiv

Den tosidige våpenhvilen blir inngått over to måneder etter at styrker knyttet til Tripoli-regjeringen gjenerobret kontrollen over flere områder ved hovedstaden.

Dermed ble Haftars styrker drevet på defensiven. De har siden april i fjor forsøkt å ta kontroll over hovedstaden, noe som har kostet et ukjent antall sivile livet.

En rekke land har involvert seg i krigen i Libya. Blant dem Tyrkia, som støtter regjeringen i Tripoli, og Egypt, som støtter Haftar.

De to maktbastionene i Libya har i praksis vært i krig siden Sarrajs regjering ble dannet i desember 2015.

Oljerike Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land i 2011 styrtet Muammar Gaddafis regime.

Fakta:

* Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land styrtet Muammar Gaddafis regime i 2011.

* En rekke militsgrupper har med støtte fra ulike land siden kjempet om makten i landet, noe som har bidratt til å gjøre Libya til et senter for menneskehandel og et brohode for flyktninger og migranter som forsøker å ta seg sjøveien til Europa.

* Som ledd i en FN-støttet fredsprosess ble det i februar 2016 oppnevnt en regjering, som ledes av Fayez al-Sarraj.

* Opprørsgeneralen Khalifa Haftar og hans mektige LNA-milits kontrollerer de østlige delene av landet og innledet i april 2019 en offensiv for å gripe makten i Tripoli.

* Tyrkia har sendt soldater for å støtte Sarrajs internasjonalt anerkjente regjering.

* Haftar støttes av Egypt, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Jordan, og LNA-militsen har også tusenvis av utenlandske leiesoldater i sine rekker, blant annet fra Russland, Syria og Sudan.

* President Donald Trump har hyllet «Haftars betydelige rolle i kampen mot terrorisme og for å sikre Libyas oljeressurser», og opprørsgeneralen har også fått en viss grad av støtte fra Frankrike.

* 12. februar i år vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon med krav om at de stridende partene i Libya forplikter seg til en varig våpenhvile.

* Flere land bryter våpenembargoen mot Libya, både på land, til sjøs og i luften, ifølge FN.

 

En aktuell og mye diskutert bok – nå i nytt opplag!

Kjøp Halvor Foslis bok her!