En stor del av avtaleteksten med Iran er en oppramsing av personer, selskaper og institusjoner som ikke lenger skal være underlagt sanksjoner.

En av dem er leder av al-Qudsstyrken, Qasssem Suleiman. At sanksjonene mot ham skal oppheves sier noe om hvor omfattende avtalen er. Den er nærmest en hvitvasking av regimet. En normalisering av et system som fengsler, torturerer og henretter som ren rutine.

Hvordan skal Vesten bekjempe Irans undertrykkende inhumane side hvis disse personene og institusjonene slipper unna?

For det er det inntrykket man sitter igjen med når en person som Suleiman går fri. Sanksjonene var verdenssamfunnets måte å vise sin aversjon på.

En amerikansk kilde sier det var først da amerikanerne var villige til å oppheve sanksjonene mot general Suleiman at iranerne satte seg til forhandlingsbordet. Det høres utrolig ut, men sier noe om hvor viktig han er.

Out of the 159 pages of the agreement and its annexes, most of them are dedicated to a list of individuals, organizations and companies who will be rewarded with some sanctions relief.

One of the names on the list led to surprise and speculation –  General Qassem Soleimani, the commander of Iran’s elite Quds Force since 1998, a unit responsible for the Iranian Revolutionary Guard Corps’ operations outside of the country.

The shadowy spymaster helped Shiite Iraqi militants kill American soldiers, came to the aid of Syrian President Bashar Assad and was accused by the Americans of orchestrating an attempt on the life of Saudi’s ambassador to Washington four years ago on US soil.

 iran.suleimani.qassemFoto: Suleiman er heroisert i Iran. Han er omgitt av mystikk, for å bygge opp hans renommé. Men hva slags gangsyn har Obama og hans administrasjon når slike menn kan se frem til å reise til Vesten, mens israelske tjenestemenn må ta seg i vare? Det skjer riktignok ikke før i fase to av avtalen, dvs om åtte år, men bare det at et er inkludert, sier noe om at avtalen er noe langt mer enn en avtale om atomvåpen. Den er en normalisering av regimet.

Suleiman var en av dem som trakk i trådene da shia-milits bekjempet amerikanerne. Metodene inkluderte regelrette mord, som da milits tok seg inn i amerikanske soldaters beskyttede rom i Kerbala og drepte flere soldater. De var iført amerikanske uniformer. En inside-job. Suleiman brukte sine kontakter i Irak og amerikanerne kunne ikke st0le på irakerne rundt seg. Det er noe amerikanerne ikke har glemt. Nå tas Suleiman av sanksjonslisten i fase to, dvs etter åtte år.

ANNONSE

Tas av listen

Amerikanerne presiserer at selv om FN-sanksjonene oppheves vil USA beholde sine, ut over de åtte årene. Men det er ikke slik avtalen synes å virke, og det er ikke slik iranerne oppfatter den.

Another American official told ABC that the inclusion of Soleimani on the list, along with additional sanctions relief, was what brought the Iranians to the negotiating table.

But the «Terror King» Soleimani is not alone on the «whitelist.» In total, hundreds of individuals, organizations, companies, vessels and aircraft were removed from the black list under the new agreement.

..

Sanksjonene mot selve al-Quds-styrken vil også bli opphevet.

The Quds Force is believed to be behind many terror attacks, some of which targeted Israelis. Sanctions will also be removed off the IRGC Air Force and senior officials in Tehran’s nuclear program.

Avtalen opphever svartelistingen av iranske selskaper, av utestengningen av iranske banker. Iran vil igjen bli en del av det internasjonale handelssamkvemmet, og kan eksportere og importere varer, bestille fly, og om fem år: også våpen.

Bare forventningen om dette vil sette i gang en ustoppelig prosess. 15. desember skal IAEA avlevere en rapport. Hvis den bekrefter at Iran oppfyller avtalen vil sanksjonene begynne å bli hevet. Da ruller avtalen og den skal bli svært vanskelig å stanse.

USAs sterke innflytelse over finanssektoren har vært et mektig instrument. Å handle med Iran har vært vanskelig.

Når man snakker om hvitvasking/normalisering av regimet, kan man se på at selv bødler som leder av den halvmilitære Basij-militsen, skal tas av listen.

Mohammad Reza Naqdi, the commander of the Basij paramilitary force, is also on the list. He views «removing Israel from the map» as an Iranian goal, even if the Islamic Republic cannot build a nuclear bomb.

Det var Basij-militsen som med stor brutalitet slo ned de folkelige demonstrasjonene etter valgfusket i juni 2009. Da var Obama ny i presidentstolen. Han ble kritisert for å være unnfallende og ikke støtte folket åpent. I ettertid har man spekulert på om den arabiske våren kunne tatt en annen retning hvis den hadde begynt i Teheran.

Nå har Obama inngått en avtale som anerkjenner prestestyret og gir dem legitimitet og frigir store ressurser.

Konsistent?

Men Obama har vært konsistent: Han gjør det han sa han skulle gjøre. Han strakte ut en hånd til de som ville løsne på en knyttet neve. Alle trodde han mente Iran. Han har skrevet fire personlige brev til Ali Khamenei, uten å få svar.

Obama er konsistent, men på realitetenes bekostning. Han synes ikke å ta inn over seg at verden har endret seg radikalt på seks år. Iran er dypt inne i en blodig sekterisk krig med sunni-stater og sunni-jihad.

suleiman.2Foto: Suleiman var personlig til stede da shia-milits og regjeringshær startet offensiven som skulle befri Tikrit. Offensiven kjørte seg fast og det var massiv amerikansk bombing som gjorde det mulig å ta byen, etter flere uker. Den type partnerskap blir det nå mer av, og det skjer på Irans premisser.

USA ble tidligere kalt leder av den frie verden. Man ville forventet at USA ville gjort et oppgjør med noen av Irans verste forbrytelser til et ufravikelig krav.

Nygaard.William

Norge burde også forstå at dette angår oss. Det var Iran som sendte agenter som nesten drepte forlegger William Nygaard. Men hvem husker sammenhengen mellom avtalen og hva som skjedde i Dagaliveien?

En annen større forbrytelse var bombingen av det jødiske kultursenteret i Buenos Aires, 18. juli 1994, der 85 ble drept og hundrevis såret. Sporene pekte mot Teheran og Hizbollah.

Men USA tok ikke noe oppgjør med Irans synder. Ikke en gang amerikanere som sitter i iranske fengsler er omfattet av avtalen.

Obama fornærmet

Fire amerikanske borgere sitter i iranske fengsler. At disse ikke automatisk blir løslatt som ledd i en avtale, sier noe om hvor lite Obama forstår av maktpolitikk når demokratier inngår avtaler, og ærlig talt; hvor lite han bryr seg.

Under en pressekonferanse ble Obama spurt om de fire, og han ble fornærmet, og svarte: – Ærlig talt, du burde vite bedre enn som så.

President Obama got angry at his press conference today when CBS White House correspondent Major Garrett asked him why four Americans were left behind in the deal with Iran.

“Can you tell the country, sir, why you are content, with all the fanfare around this deal, to leave the conscience of this nation, the strength of this nation unaccounted for in relation to these four Americans?” he asked.

Garrett also asked if the deal left the Joint Chiefs hanging out to dry in “last-minute capitulation” on ballistic missiles and conventional weapons.

“I’ve got to give you credit, Major, for how you craft those questions. The notion that I am content, as I celebrate, with American citizens languishing in Iranian jails?” Obama replied. “Major, that’s nonsense. And you should know better.”

Obama gjør spørsmålet til noe personlig, til en krenkelse, til en anklage om at han ikke synes det gjør noe om amerikanske borgere vansmekter i iranske fengsler. Men det er ikke det Major Garrett spør om. Han stiller det enkle innlysende spørsmål: Hvordan kan du inngå en så omfattende og viktig avtale uten å kreve egne borgere løslatt fra fangehullene til dette totalitære regimet?

Da blir Obama sint og irettesetter ham foran pressekorpset. Denne svakhet forkledt som arroganse sier mye om Obama som person. Men det sier enda mer om hans politiske gangsyn.

Forbrytelse som unntak eller regel?

Vi lever i en farlig verden, med regimer som tillater seg hva som helst. Forbrytelsene er ikke noe de tillater seg som et brudd på deres normale virke, det er deres natur. Det er den store forskjellen på tyrannier og demokrati.

I august 2008 ble en av Assads mest betrodde menn, general Mohammed Sleiman, skutt mens han nøt en middag i sitt luksuriøse hjem ved kysten.

Snowden-files kan nå avsløre at det var israelske commandosoldater som drepte ham.

Hvorfor? Åtte måneder tidligere skjedde noe enda mer spektakulært: Fly hadde bombet en hemmelig reaktor ute i den syriske ørkenen. Israelerne hadde oppdaget reaktoren som ble bygget med nordkoreansk hjelp. Israel kunne aldri tillate at en svoren fiende skaffet seg atomvåpen. Sleiman hadde øverste ansvar for programmet. Israel ville sende et budskap.

Vår egen offentlighet har problemer med å se forskjell på Assads regime og Israel. Dvs i våre dager er Assad ute, men ikke det regimet som har holdt ham oppe. Hvis man glemmer å stille disse spørsmålene, spiller man hasard med freden.

Fred er bare et ord hvis man ikke er i stand til å vurdere karakteren til regimene man står overfor.

Ikke rart at Israel er urolig. Det er premissene, forståelsen av verden, som uroer israelerne. Hele verden burde dele deres bekymring.

 

 

 

http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-4680500,00.html

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629