Er Jeb Bush mannen? Etter å ha hørt hans tale på en skole i Florida mandag må svaret bli nei. Amerika trenger en sterkere lederskikkelse enn det vi fikk presentert.

Det var «politics as ususal»: Obama har styrt USA på feil kurs, men her er mannen som skal rette den opp. Løftene haglet, fulgt av superlativer om hvor strålende fremtiden vil bli, hvis folk velger Jeb.

Sorry, men det har lite med virkeligheten å gjøre. Jeb talte til et isolasjonistisk Amerika, som har nok med seg selv, som ikke orker byrden med å være verdens politimann.

Riktignok lovte Jeb å ruste opp der Obama skjærer ned. Men det var lite eller ingenting om den dramatiske situasjonen verden befinner seg i: Den europeiske sikkerhetsstrukturen rakner. For første gang siden den kalde krigen blir NATO testet i sitt nærområde. Europeiske land må ruste opp, men gjør det ikke. Hvor langt vil USAs forpliktelser gå overfor land som ikke vil ivareta sin egen sikkerhet?

jeb.bush

Foto: Jeb Bush kan virke presidential, men det er ikke nok til å fylle skoene til verdens viktigste embete. Det var en tam tale han holdt i Florida mandag. For første gang svitsjet en kandidat til et annet språk. Jeb snakket spansk en god stund og lovte at han ville drive kampanje også for de som ikke forstår engelsk. Det sier noe om at den amerikanske drømmen ikke er helt som den var. Den innebar at man skulle lære amerikansk umiddelbart. Det var tegnet på at man av «mange blir én».

IS er en global trussel, slik angrep på politi i Garland, Texas, og Boston viser. Daglig kommer meldinger om unge mennesker som reiser fra Vesten for å delta i jihad. Hvis man er opptatt av the American Dream, burde det ikke påkalle oppmerksomhet at noen nå har andre drømmer som truer den amerikanske?

Eller båtmigrasjonen i Middelhavet: Jeb kunne trukket paralleller til USAs sørlige grense, hvor man ser en stadig strøm av mennesker som flykter fra sosial kollaps i land som El Salvador og Honduras.

Orden vs kaos

Vestlige land med orden utøver en sterk tiltrekningskraft på mennesker fra land i tiltagende kaos. Jeb kunne minnet om at det ikke holder med å være god. Hvis tilstrømmingen øker – og det gjør den fordi trafikken er big business – så vil velferden forsvinne og det samme vil den sosiale orden.

Likevel har politikerne pålagt seg en anstendighetskode som gjør at de ikke kan omtale problemene og truslene på en sannferdig måte. I motsatt ende står en lobby som lever av og for trafikken. Det er vanskelig ikke å se den som avtakere av menneskemafiaens «virksomhet». De arbeider hånd i hånd. Også dette er en problemstilling som er tabu å ta opp.

For Europas del er dette trolig bare begynnelsen, men EU er ute av stand til en gang å drøfte problemene. Mediene trommer og pisker politikerne til å handle. Slik gir man skinn av å gjøre noe, men faktum er at man ikke gjør noe, bare utsetter. Som med gjeldskrisen i Hellas.

Demokratiets fremtid

Alt dette handler om demokratiets fremtid. Jeb Bush kunne sagt at det ikke er noe man kan ta «for granted». Demokratiet er presset både innenfra og utenfra.

Kina og Russland viser stadig tydeligere at de vil utfordre Vesten. De vil ikke samarbeide om å opprettholde en internasjonal orden. De representerer en tilbakevenden til klassisk stormaktsrivalisering der den enes brød er den andres død.

Det er farlig i en verden som er så interlocked som dagens.

Det var lite av den blandingen av utfordring og appell til offervilje og skaperkraft som er USAs særmerke. Jebs bror, George, gjorde noe av det samme: Han startet en stor krig i Midtøsten som krevde store ofre, men uten at han ba hjemmepublikum om oppofrelser. Det skurret og demoraliserte befolkningen. Det var ikke deres krig.

Hvis USA skal beholde sin supermaktstatus må det ha en leder som viser vilje til å påta seg forpliktelsene. I dagens verden er det vilje til å påta seg en tung byrde.

Jeb ville heller snakke om hvor bra det vil bli med han ved roret. Det holder ikke.

Med tanke på at han er tredje blad Bush som forsøker seg, var det en skuffende svak tale.

Hverken Clinton eller Bush er skikket til å bekle verdens viktigste embete. De er gårsdagens navn.