Innenriks

Vi er alle forskjellige. Takk og lov for det.

Hans Håvard Kvisle har skrevet en kronikk i Aftenposten om det som svært mange opplever som negativt. I kronikken blir det negative positivt.

Er det virkelig bra for barn å vokse opp med narkomane som setter skudd i låret der barna ferdes utendørs?  De samme personene med sprøytespissen i lårene stjeler også fra tid til annen syklene.

Får vi trygge barn av at de vekkes av shizofrene hyl om natten?

For mange kan mangfoldet bli vel mangfoldig.

I disse årene har barna mine kunnet passere bukseløse narkomane som satte skudd i lårene, se på dem som ikke snøt seg i lommetørkleet, men hadde nitti graders knevinkel og våkne av schizofrene hyl om natten.

Barnelærdom på Ila var å la sprøytespisser bli liggende.

I tillegg har jeg vært borettslagsleder og verget oss mot de narkomane, enten de tok syklene våre, brøt seg inn i bodene eller bare sånn generelt virket skremmende.
Likevel merker jeg at det er med et visst vemod jeg ser at Ila hybelhus nå lukkes.
Hospitsbeboerne var en salig blanding av mennesker.

Områdene som mange nordmenn opplever som trygt og godt omtales slik vi ofte hører det i politisk korrekte kretser. Ghetto. Hvit ghetto.

Vil du ikke lære barna dine å la være å plukke opp sprøytespisser, da kan du flytte på landet. Eller flytte til en av Oslos ghettoer av hvite, tilsynelatende lykkelige middelklassemennesker, hvor de tryner på innsiden av veggene.

På Ila skal vi også tåle å se dem i gaten. For da kommer det kanskje et tidspunkt hvor vi for en gangs skyld gidder å hjelpe dem på en skikkelig måte.

Det er kanskje ikke tilfeldig at mange nordmenn forlater Oslo. Livet er mangfoldig og spennende, men det er ikke alt man trenger å få servert hver eneste dag i året.

 

Aftenposten