Innenriks

En konsekvens av det økonomisk stagnerende masse­innvandrings­samfunnet er økt etter­spørsel etter offentlige tjenester, og reduserte bevilgninger til ytelse av de samme tjenestene.

I Florø har helsestasjonen siden i fjor høst fått 82 nye inn­vandrer­barn å ta seg av, skriver Firdaposten. Helse­søster Ann-Kristin Førde kaller det en formidabel økning.

Det er neppe er å ta munnen for full på et sted med 9000 innbyggere, og økningen merkes utvilsomt av mange andre enn henne. Hvordan kan menneske­strømmen unngå å prege hele lokal­sam­funnet?

Florø_november_2009
Florø er ikke akkurat New York.

Samstundes som arbeidsmengda har auka mykje, vil kommunen at NAV/tenesta barn og unge skal kutte 1,043 millionar i budsjettet for 2015. Dette meiner Førde rimer dårleg.

Det blir vanskelig å få gjort jobben ordentlig, fastslår helse­søster Førde.

Det viser seg at en av oppgavene hennes er å forhindre at barna får helsen skadet av sine egne foreldre, som gjerne kommer fra kulturer hvor det er vanlig med fysisk avstraffelse.

– Vi må altså seie tydeleg korleis ein i Norge tenker at barn skal oppdragast. Vi ser at talet på barnevernssaker aukar. Då må vi gi dei eit verkty til å forstå at det er ulovleg med vald mot barn i Norge.

Litt av et ambisjonsnivå.

Noe av det som kjennetegner velfungerende samfunn, er at moralske og sosiale standarder er noe som holdes i hevd i brede lag av befolkningen, som vokser opp med en siviliserende kultur, slik at de offentlige institusjonene ikke trenger å forholde seg til så veldig mange personer som må formes fra scratch samfunns­borgere.

Forståelsen for de tusen små historisk og kulturelt betingede detaljene som danner grunnlaget for sameksistensen, er altså ikke så god når alt går på skinner. Samfunnet bare fungerer, uten at man fullt ut skjønner hvordan. Når grunnlaget er i ferd med å bli borte, øker innsikten. Evig eies kun det tapte.

 

Firdaposten