Den islamske terroren i Paris og København i de første månedene av 2015 hadde jøder og ytringsfrihet som angrepsmål – begge deler en rød klut for jihadister, og et irritasjonsmoment for deres nyttige idioter.

Det var derfor ikke til å undres over at sikkerhetstiltak var nødvendige i og utenfor hovedstaden i går, da det fant sted et ytringsfrihetsseminar i Litteraturhuset i Oslo, og en markering av Israels uavhengighetsdag i Kulturhuset i Sandvika.

Journalistlagets leder Trond Idsås, en medarrangør i Litteraturhuset, bad i følge Dagbladet – tilsynelatende de eneste som nevner saken – politiet om beskyttelsestiltak.

– Politiet har vært involvert helt siden utstillingen og seminaret ble planlagt. Tungt væpnet politi kommer til å være tilstede, og vi stoler på at politiet kan dette – og vurderer og handler deretter, sier Trond Idsås.

Til Budstikka – tilsynelatende de eneste som nevner saken – redegjør Bærum-politiets stabssjef Per Christian Ottesen for sikkerhetstiltakene under den israelske ambassadens arrangement.

ANNONSE

Vi valgte det store sikkerhetsoppbudet på grunn av omstendighetene.

Hvilke omstendigheter?

– Det generelle trusselbildet.

Et politihelikopter surret lavt over Sandvika og bevæpnet politi slo jernring rundt kulturhuset mandag ettermiddag.

Bevæpnet politi med kikkertsikter er også sett på enkelte hustak i området rundt Kulturhuset.

Veien mellom rådhuset og Storsenteret er sperret, blant annet med gjerder og store betongklosser.

Mandag formiddag ble hele Kulturhuset sjekket av bombehunder fra Oslo politidistrikt.

Det er naturligvis bra at politiet – blant de få som skjønner noe av sin samtid – er påpasselig tilstede under begge begivenhetene, men hvorfor avstedkommer det knapt noen skandale at det er blitt nødvendig å beskytte slike forsamlinger med automatvåpen? Hvor er betraktningene over forsamlingsfriheten? Hvor er analysene av årsaken?

Sannheten er dessverre at det hele forbigås i nær total stillhet fordi det ikke er mulig å forstå det hele uten et kritisk blikk på den såkalte fredens religion.

La oss et øyeblikk tenke oss at det var motsatt. Hva om det fantes en norsk bevegelse tilsvarende noe i retning av den franske Génération Identitaire, hvor noen sympatisører måtte antas å utgjøre en trussel mot den muslimske forsamlingsfriheten fordi det hadde funnet sted blodige terrorangrep mot moskeer i Paris og København.

Skal tro om ikke en jernring rundt en norsk moské i så fall både ville ha resultert i tallrike oppslag og analyser av årsaken?

Konklusjonen er at den norske offentligheten er feig. Jo større makt, desto mindre kritikk. Og den som overhodet ikke har noen makt, kritiseres villig og i flokk.

For eksempel Max Hermansen, som ikke har noen betenkeligheter med å ta til motmæle mot «fredens religion». Da hans lille Pegida-forsamling i går spaserte gjennom Hamars gater, fant biskop Solveig Fiske i følge Østlendingen det opportunt å slutte seg til en motdemonstrasjon bestående av 500 personer som vendte Pegida-følget ryggen.

solveig-fiske
Solveig Fiske

Det er altså ikke bare betydningen av ytringsfriheten og den jødiske minoriteten det offentlige Norge ikke forstår. Det forstår heller ikke betyningen av kristendom lenger. Hvis den udugelige evangelieforkynneren av en biskop hadde hatt den minste innsikt i læren til Jesus Kristus, som til fariseernes irritasjon omgikkes de utstøtte, ville hun ha innsett den groteske vranglæren som består i å støtte en gruppe som kollektivt vender en hakkekylling ryggen. Det er ganske enkelt ukristelig.

Det er kanskje ikke til å undres over at en offentlighet bestående av personer som hverken forstår jødedommens eller kristendommens plass i vår sivilisasjon, heller ikke forstår hvordan den samme påvirkes av islam – som historisk ikke hører hjemme der. Det er alt sammen utslag av en generell desorienterthet.

Derimot forstår de akkurat nok av jungelens eller ørkenens lov til å vite hvem som konsekvensfritt kan hakkes på, og hvem man ikke ustraffet kan irritere. Med tanke på at evnen til å sparke nedover og smiske oppover er noe som kjennetegner både klansamfunn og islam, er ikke veien så lang til å tilpasse seg begge.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629