Jeg er utenlands for tiden, og jeg ser at Ed Miliband i et intervju med «Muslim News» har benyttet anledningen til å «si» at han vil forby «islamofobi» hvis han blir statsminister. Jeg skriver «sier» fordi «Muslim News» aldri har virket på meg som noen spesielt aktverdig kilde til nyheter, hverken muslimske eller andre. Og jeg skriver «islamofobi» i anførselstegn fordi, vel, betegnelsen fortjener dem.

ed-miliband-labour-leader-believes-he-looks-more-wallace-and-1

Det er mye man kan si om dette, men la meg begrense meg til tre punkter:

  1. Hvis Ed Miliband blir statsminister og beslutter å forby «islamofobi», ville han ha noe imot å fortelle oss hva han mener «islamofobi» er for noe? En «fobi» er tross alt en irrasjonell frykt. Charlie Hebdo-ansatte ble ofte kalt «islamofober» før (og etter) at to islamister gikk inn i kontorene deres og skjøt de fleste av dem i hodet. Hvis det finnes noe slikt som «islamofobi», og det faktisk er en «irrasjonell» frykt, kunne Ed vennligst fortelle oss om det var «rasjonelt» eller «irrasjonelt» av Charlie Hebdo-ansatte til å være redd for elementer av islam? Et svar før 7. mai vil være nyttig.
  2. Jeg kunne ikke unngå å legge merke til at endel reelle, alvorlige «hatefulle ytringer» fant sted mens Labour satt ved makten forrige gang, men ingenting ser ut til å ha blitt gjort med det. Ta for eksempel denne talen av Michael Adebolajo under en «Unite Against Fascism»-samling i 2009. Hva annet gjorde Adebolajo her enn å ha oppfordret til vold og fordommer mot ikke-muslimer? Nå fulgte jo faktisk Michael Adebolajo opp ordene med gjerninger, idet han gikk hen og halshugget soldaten Lee Rigby. Hvor var lovene mot hatefulle ytringer den dagen?
  3. Og til slutt, jeg hater å spille for galleriet, men jeg antar jeg bør påpeke at hvis Ed Miliband skulle bli statsminister, og skulle bestemme seg for å gjøre det folk kaller «islamofobi» ulovlig, ja da skal jeg med fornøyelse teste loven umiddelbart. Jeg skal straks arrangere et møte med akademikere, forfattere, koranforskere og filosofer – muslimske såvel som ikke-muslimske – for å diskutere islam. Det er mulig at noen av dem som kommer, vil være uenige med grunnsetningene i islam. I egenskap av ikke-muslim kunne jeg for eksempel gjenta min tro på at det er svært usannsynlig at Koranen ble «diktert» av Gud. Dette er ikke bare min tro. Det er også troen sikher, hinduer, jøder, kristne (unntatt noen anglikanske prester ), ateister og eks-muslimer deler, for å nevne bare noen få minoritetsgrupper. Problemet for statsminister Ed er at han vil oppdage følgende:

a) Det jeg sier er sant.
b) «Islamofobi»-bransjen vil fortsette å betegne denne sannheten som «islamofobi».
c) Ed vil ha gjort «islamofobi» ulovlig.
d) Ed vil ha gjort sannheten ulovlig.

Det ville være et problem, eller hva?

Hvorom enn er, jeg må si at jeg slett ikke blir motløs av nyhetene fra mitt hjemland. Faktisk har jeg nå et snikende ønske om at Ed blir statsminister, og jeg ser nesten frem til valgresultatet.

ANNONSE

 

Opprinnelig i The Spectator den 27. april 2015.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629