Prest og forfatter Einar Gelius etterlyser en større tydelighet fra Den norske kirke om islam, og mener flere prester skjønnmaler ideologien.

Han er spesielt uenig med sogneprest og biskopkandidat, Sunniva Gylver.

– Siden Gylver er opptatt av tydelighet, vil jeg utfordre henne i ett viktig spørsmål, nemlig forholdet til islam, skriver Gelius i Vårt Land.

I 2018 gav Gylver ut en bok sammen med den muslimske aktivisten Bushra Ishaq med tittelen «Tro på tvers – kristne og muslimske refleksjoner».

Gelius mener problemet med et slikt «dialogprosjekt» er at boken skjønnmaler og dekker over viktige spørsmål som handler om tvang, vold og ytringsfrihet.

– Spørsmål knyttet til religion og makt, og dermed mulighet for maktovergrep, er fraværende i bokas tekster, skriver Gelius.

Han mener dette er et stort problem, og viser til professor Terje Tvedts ord, om at «Den norske kirke viser en usedvanlig imøtekommenhet og toleranse overfor islam».

I boken skriver Gylver at «jihad assosieres som oftest med hellig krig og terrorisme, men egentlig handler jihad om den troendes indre kamp mot destruktive krefter og drifter i seg selv».

Dette reagerer Gelius sterkt på.

– Det Gylver gjør her, er å gi oss bare deler av sannheten. Jihad oversettes nettopp med «hellig krig» og det innebærer at en viktig doktrine i islam er å bekjempe og utrydde islams fiender: «Du Profet, strid mot de vantro og hyklerne, og vær hård mot dem! Deres herberge blir helvete. En sørgelig skjebne!» (Koranen 66:9) Hvorfor er ikke Gylver tydelig også på dette aspektet ved jihad? spør Gelius.

En annen ting i boken som Gelius reagerer sterkt på er hvor Gylver kommenterer attentatet i redaksjonen til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Det var dette franske magasinet som trykket Muhammed-karikaturer. Gylver «kommer aldri til å tegne Muhammed», for som hun skriver: «Det rammer mine muslimske venner, som opplever at det de holder for hellig og dyrebart, blir trampet på, latterliggjort, avvist».

– Det er positivt at Gylver forsvarer sine muslimske venner, men hvor er den samme omsorgen for de drepte i redaksjonen til Charlie Hebdo? Hvor er Gylvers tydelige engasjement i kampen for ytringsfriheten? Mener Gylver at det er muslimske menigheter og troende som skal bestemme hva vi skal kunne trykke og sette grenser for vår frihet? lurer Gelius på.

Gelius: – Vi må få vite hva som forkynnes i moskeene

Gylver svarer Gelius med at det kan det virke som det han egentlig etterlyser er at hun skal «bli litt mer enig med ham».

– Det blir jeg nok ikke, skriver hun i et svar i Vårt Land.

Gylver mener hun er en av de som trengs i samfunnet i dag.

– I et stadig tøffere og mer tabloid og polarisert offentlig ordskifte, trenger kirken enda flere ledere som evner og vil ta plass med en annen type stemme i offentligheten. Jeg vil bidra til det så godt jeg kan, skriver hun.

Gylver mener at vi må finne sammen på tvers av tro og livssyn og andre slags grenser.

– Gjennom snart tjue år har jeg engasjert meg i religionsdialogen lokalt og nasjonalt. Å leve godt sammen krever både tydelighet og åpenhet av oss alle; enten det er som par, familie eller som storsamfunn. Kristendom, islam, ateisme og andre livssyn finnes i mange varianter, skriver hun.

Gylver velger så å komme et spark til Gelius.

– Det er direkte uredelig å sammenlikne den klokeste og beste versjonen av sitt eget livssyn med den mest ekstreme varianten av en annens. Da bidrar vi til å nøre opp under fordommer, utenforskap, sinne og frykt, skriver hun med tydelig adresse til Gelius.


Presten Sunniva Gylver mener det er viktig å ha dialog med muslimer og vise respekt for, og inkludere islam i det norske samfunnet.
Foto: Jon-Michael Josefsen / SCANPIX

Hun spør seg også hva Gelius mener bør gjøres.

– Dialog kan iblant være hardt arbeid, men alternativene er dårlige; vi lever jo faktisk sammen. Hva er Gelius’ oppskrift for dette samlivet?

Når det gjelder ytringsfriheten svarer Gylver på følgende måte:

– Mitt engasjement er der ytringsfriheten trues; alltid med et maktkritisk perspektiv. Enten den trues av voldelige ekstremister av ulik valør, eller den trues av at prisen for å ytre seg for utsatte minoriteter blir så skyhøy i form av hat, trusler og vold, at viktige stemmer forblir tause eller bringes til taushet. Jeg kjenner noen av dem.

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok her.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.