Nytt

Ubaydullah Hussain. (arkivfoto)

Norske medier lar være å trykke karikaturer som følge av trusler fra religiøse miljøer, hevdes det i en ny forskningsartikkel.

Ansatte i norske medier blir påvirket av hendelser som angrepet på Charlie Hebdo, ifølge forskerne.

Trusselbildet bidrar til å gjøre norske medier mer tilbakeholdne med å trykke visse typer innhold. Det kommer fram i artikkelen «Religious threats and institutional change in Norwegian mass media», som er skrevet av samfunnsforsker Olav Elgvin og sosiolog Jon Rogstad, skriver Klassekampen.

Forfatterne mener at arbeidet til norske journalister og redaktører blir påvirket av hendelser som angrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo og trusler fra ekstremister som Ubaydullah Hussain.

– Trusler ser ut til å virke når det gjelder en spesiell type ytringer, sier Elgvin, som er stipendiat ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Han viser blant annet til at få medier slo opp karikaturer fra Charlie Hebdo i stort omfang etter angrepet på satiremagasinet i 2015. Flere trykket små faksimiler, men stort sett inni avisen og ikke på forsiden.

– Trykkingen sto ikke i forhold til den objektive nyhetsverdien. Hvis det hadde vært en ensom gærning som angrep Charlie Hebdo fordi de trykket en karikatur av en hund, ville tegningen fått en mye mer prominent plassering i mediene, sier Elgvin til Klassekampen.

Elgvin mener at norske medier generelt dekker islam og muslimer mer kritisk enn før, men at det ikke gjelder trykking av karikaturer som kan tenkes å oppfattes som krenkende.

Elgvin peker på en interessant forskjell mellom spørreundersøkelsen og dybdeintervjuene med ansatte i mediene.

I den kvantitative studien, som 1600 medlemmer av Norsk journalistlag svarte på, sier knappe 2 prosent av journalistene at frykt for reaksjoner fra religiøse grupper påvirker jobben deres.

– Da vi gjorde intervjuer, fortalte imidlertid mange at de har i bakhodet at ting kan skje. Vår tolkning er at det er en viss idealisert selvforståelse blant journalister om at man ikke skal la seg påvirke av trusler, sier Elgvin, som også er spaltist i Klassekampen.

Forskerne baserer seg på en stor spørreundersøkelse blant norske journalister fra 2013 i tillegg til andre forskningsartikler om norske mediers dekning av islam og tolv kvalitative intervjuer med journalister, redaktører og tegnere i norske medier.

I tillegg ble det gjort retts­obervasjoner i saken mot Ubaydullah Hussain i 2014, da han var siktet for å ha truet journalist Nina Johnsrud.

 

Klassekampen: Trusler påvirker pressen