Nytt

Iran trakk seg overraskende fra et viktig prinsipp i avtalen om atomprogrammet søndag. Iran kunngjorde at det ikke er villig til å sende anriket uran ut av landet for lagring i Russland.

“The export of stocks of enriched uranium is not in our program, and we do not intend sending them abroad,” the official, Abbas Araqchi, told the Iranian media, according to Agence France-Presse. “There is no question of sending the stocks abroad.”

Med to dager igjen av forhandlingene er dette et dramatisk utspill. Iranerne er kjent for å være drevne forhandlere. Hvordan vil USA reagere?

Ayatollah-Ali-Khamenei

foto: Var det Den øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, som satte ned foten i ellevte time? Hvis iranerne ønsket det som et forhandlingsutspill hadde de fremsatt det over bordet. Nå virker det som et krav, og det kan bli uhyre vanskelig for USA å godta det.

Amerikanske tjenestemenn sier til New York Times at det finnes andre måter å sikre at uranet ikke anvendes til våpen. Det kan blandes ut så anrikingsgraden blir lavere. Men dette forutsetter at iranerne er til å stole på. Inspektører fra International Atomic Energy Agency i Wien skal overvåke en avtale, men hvis Iran velger å stenge dem ute, slik Nord-Korea gjorde, står det internasjonale samfunn maktesløst.

Å endre et så vesentlig element i en forhandlingsløsning i 11. time, gir argumenter til kritikerne av en avtale. Det er det mange av i Kongressen. Irans utspill gjør dem ikke færre.

Ray Takeyh, a senior fellow at the Council on Foreign Relations who has been critical of the emerging accord, said the development raised serious questions about a possible deal.

“The viability of this agreement as a reliable arms control accord is diminished by this,” Mr. Takeyh said. “One of the core administration arguments has been that the uranium would be shipped abroad as a confidence building measure.”

Det er ikke bare Israel som ser mistroisk på Irans hensikter, det gjør i like stor grad sunni-statene i regionen, anført av Egypt og Saudi-Arabia. De er samlet til toppmøte i Sharm el-Sheikh.

Breakout time

Med sitt utspill, som ble fremført til iransk presse av viseutenriksministeren, undergraver Iran Obamas posisjon. Obama har satset på å kunne forsikre verden om at Iran – hvis det skulle bestemme seg for å lage atomvåpen – trenger lang tid, såkalt breakout time: Tiden det tar fra å samle elementene og sette i gang prosessen, til man har en bombe. En avtale skulle sikre at Iran lå så langt tilbake at verden ville få god tid til å summe seg.

Men i helgen publiserte den respekterte tidligere sjefinspektøren for IAEA, Olli Heinonen en artikkel som sier at Irans breakouttime vil være syv måneder med det utkastet som nå ligger på bordet.

The debate over breakout time intensified when Olli Heinonen, who ran inspections for the I.A.E.A. before moving to Harvard several years ago, published a paper on Saturday concluding that, based on leaked estimates that Iran would operate roughly 6,500 centrifuges, “a breakout time of between seven and eight months would still be possible.”

De 6.500 sentrifugene er hva utkastet til avtale ville tillatt Iran å ha. Men det forutsetter at det anrikede uranet sendes utenlands, hvor det skulle omdannes til atomstaver til sivilt bruk. Irans avslag på dette kravet river grunnlaget vekk under avtalen. Det er en high gamble av Teheran, og Obama kan umulig gå med på det.

 

http://www.nytimes.com/2015/03/30/world/middleeast/iran-backs-away-from-key-detail-in-nuclear-deal.html?emc=edit_na_20150329&nlid=30317720&_r=0