Nytt

Partene er blitt enige om en foreløpig avtale om Irans atomprogram, som gir et halvt år på å komme frem til en endelig avtale. Iran går med på å stanse anriking som  kunne benyttes til å lage en atombombe.

Hvis avtalen iverksettes vil den fjerne Irans såkalte «breakout capability», dvs. evnen til å lage en bombe i løpet av måneder. Iran forplikter serg til å nøytralisere uranen som er anriket til 20 % og å gjøre sentrifugene inoperative. Men de forsvinner ikke. Daglige inspeksjoner fra FN skal se til at de forblir inaktive.

According to a fact sheet released by the White House, under the deal Iran will halt all uranium enrichment above 5% and “dismantle the technical connections required to enrich above 5%.” During the period covered by the deal, Tehran will also “neutralize” its existing stockpile of 20% enriched uranium, either diluting it to less than 5% or converting it “to a form not suitable for further enrichment.”

The document said the agreement also requires Iran to refrain from installing any new centrifuges and to render inoperable the majority of its centrifuges at the Natanz and Fordo uranium enrichment facilities. Tehran will also freeze its stockpile of 3.5% enriched uranium, and cease work on the Arak heavy water facility, the document said. The United Nations’ nuclear watchdog would also be granted “daily access” to Natanz and Fordo, as well as providing ”long-sought design information for the Arak reactor” and allowing inspectors more frequent access to the site.

 

Forhandlingene har foregått i Geneve. Man var nesten nær et gjennombrudd 10. november. Denne gang var det EUs utenriksansvarlige Cathrine Ashton og utenriksminister Zarif som innledet en ny runde mandag. Da det ble meldt om fremgang sluttet USA ved John Kerry, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Kina og Russland seg til.

I henhold til avtalen skal Iran ikke anrike uran over 5 %, som er grensen for anvendelse til sivilt formål. Iran bygger imidlertid også en tungtvannreaktor for plutonium i Arak, den har Frankrike krevet stanset.

Det kritikerne har merket seg er at Iran får beholde sentrifugene som produserer anriket uran. Bl.a. Israel har ment at Iran må ødelegge disse. Kritikerne stoler ikke på at regimet vil overholde avtalen, og må derfor kvitte seg med muligheten for å lage en bombe. USA og de andre landene vil inngå en avtale som tar Iran på ordet.

Iran vil få utbetalt noen frossede milliarder dollar og nye sanksjoner er utsatt. Obama mener sanksjonene kan strammes igjen, hvis det ikke lykkes å forhandle frem en endelig avtale.

«Going forward, we will continue to work closely with Congress. However, now is not the time to move forward on new sanctions – doing so would derail this promising first step, alienate us from our allies, and risk unraveling the coalition that enabled our sanctions to be enforced in the first place,» Obama said.

Men den foreløpige avtalen vil i seg selv utløse en egendynamikk. Obama mener det var nødvendig med bevegelsefor å holde landene som overholder sanksjonene sammen. Men det er også land som motsetter seg enhver oppmykning av sanksjonene. Særlig Saudi-Arabia og Israel. De ser på Irans storpolitiske rolle i Midtøsten, og særlig Irans rolle i borgerkrigen i Syria. De mistenker at Iran lurer USA. Det er allerede mistillit mellom Israel og Saudi-Arabia på den ene side og USA. Hvordan en avtale med Iran påvirker forholdet er usikkert, men det som før ville vært ansett som en seier for Obama, er i dag med å øke fallhøyden for hans administrasjon.

De første reaksjoner fra Benjamin Netanyahus regjering var som ventelig negative. Et nøkkelpunkt blir om Iran har beholdt retten til å anrike. USA sier nei, Iran  sier ja, og Israel tror mer på Iran.

http://in.reuters.com/article/2013/11/24/iran-nuclear-obama-idINL2N0J906Q20131124

http://www.timesofisrael.com/iran-and-the-west-reach-a-deal-in-geneva/