Innenriks

PST-sjef Benedicte Bjørnland åpnet sitt foredrag i Oslo Militære Samfund mandag med å si at Norge fortsatt er et trygt samfunn. Jaså? Har hun tatt drosje alene hjem fra byen i det siste? Eller har datteren?

En undersøkelse gjort av Norstat med 1.000 utspurte viser:

Over halvparten av norske taxikunder har hatt negative opplevelser med taxisjåføren, og én av fire kvinner sier de har vært redde. Det viser en fersk spørreundersøkelse fra Forbrukerrådet.

Ifølge Dagsnytt hadde halvparten på landsbasis opplevd ubehageligheter. I Oslo 70 %.

Hvis noe er i ferd med å rakne kan man innføre offentlige besvergelser, for å forsikre hverandre om at alt er OK.

Bjørnland:

Derfor vil jeg at dere skal ha i mente at det norske samfunnet i hovedsak er et trygt samfunn. Ser vi på det store bildet, viser statistikken oss at den alvorlige voldskriminaliteten i Norge er relativt lav og at utviklingen de siste årene har gått i riktig retning. Dette gjelder ikke bare Norge, denne trenden går igjen i de fleste vestlige land.

Samfunnsforskning viser også at vi nordmenn har en stor tiltro til myndighetene, til politiet, til domstolene og til det demokratiske systemet vårt.

Det er lenge siden vi nedla forbud mot at datteren tar drosje alene. I likhet med mange andre. Det er lenge siden jeg personlig har drukket meg beruset på byen. Det er mange gater jeg ikke frekventerer etter mørkets frembrudd.

Slik har folk som bor i eller frekventerer Oslo tilpasset seg en ny virkelighet. Man hører og man ser. Men vi snakker ikke om det. Eller rettere: mediene snakker ikke om det. Når de intervjuer Jonas Gahr Støre spør de ikke om hvilke råd han ga barna før de gikk på byen.

Det er en klassisk klassepolitikk: De bedrestilte tar vare på sine egne, henter dem, eller finner trygge steder, og lar de andre seile sin egen sjø.

Slik har det vært lenge.

Når sender Brennpunkt et program som forteller at bynatta ikke er trygg, og det er når du setter deg inn i en offentlig godkjent drosje at risikoen oppstår. Ikke en pirattaxi.

NRK.no gir flere eksempler. De forteller om en drosjesjåfør som ble mistenkt for to voldtekter. Det ble gjort DNA-funn. Likevel ble saken henlagt. Historien er hjerteskjærende. Det er tillitsbrudd, ikke bare fra sjåførens side, men også fra myndighetenes som har pålagt ham en oppgave som han grovt svikter. Likevel lar de ikke lovbruddet få følger.

Datteren til Edwin dro til voldtektsmottaket samme natt, og forholdet ble anmeldt. Politiet fant via drosjesentralene fram til en drosjesjåfør som hadde tatt den ruten datteren beskrev. Hun pekte ut sjåføren i en konfrontasjon, og han ble tatt inn til avhør. Han nektet for at noe hadde skjedd.

Det ble tatt en DNA-test av drosjesjåføren. Det ga treff i en sak fra 2009.

En ung kvinne hadde anmeldt en drosjesjåfør for voldtekt. Han hadde plukket henne opp i Oslo en sen kveld. Voldtektssaken ble tatt opp igjen etter de nye bevisene, og politiet tok drosjesjåføren inn til avhør igjen.

Begge sakene ble så henlagt på grunn av bevisets stilling, og havnet i den store bunken av uoppklarte voldtektsanmeldelser. De to unge kvinnene er tildelt voldsoffererstatning etter opplevelsene.

Mannen kjører drosje den dag idag. Det er avslutningen som minner om Rotherham, byen der en pakistansk sex-grooming gjeng kunne utnytte 1.400 jenter i årevis uten at noe reagerte. Mange visste, men de så en annen vei.

Mange vet om problemene med drosjene i Oslo: Først var det skattesvindelsaken i 700-millionklassen. Einar Hakaas bok Taxi viser at det handlet om noe mer: om miljøer som hadde lært å utnytte det norske systemet, hensynløst. Lille-Røkke bygget palass i Pakistan av svindelpenger og norske myndigheter leide lokalene av ham. Da saken sprakk var den så stor at man ikke kunne ta et generaloppgjør. Den impliserte for mange. Den ville rammet hele miljøer.

Nå er det falske kjørebevis man snakker om. Oslo Politi har oppdaget 40 slike. Dvs. mennesker som ikke har autorisasjon kjører drosje. I Stavanger var det sjåfører som kjørte hvitt om dagen og svart om natta.

Drosjenæringen er blitt et reir for ukultur. Vi var flere som finansierte studiene ved å kjøre drosje på 70-tallet. Da var det vanlig at en del av inntektene var svarte. Men vi voldtok ikke passasjerene, skjelte dem ikke ut, vi hadde uniformer og måtte ta en kjentmannsprøve. Hvis vi kjørte feil var det kundene som kjeftet.

NRK-journalistene fortsetter med Rotherham-kulturen når de ikke tør navngi hvem det er som ikke kan veien, skjeller ut passasjerene og voldtar jentene.

Alle vet hvem de er, men NRK tør ikke si det. Så lenge man viser slik fryktkultur vil «trafikken» fortsette.

Og by the way: Hvordan gikk det med blindehundene?

 

Progrannet går 2130 ikveld.