Kommentar

Deler av drosjenæringen fungerer som angivere for unge innvandrerkvinner, noe som kan sette kvinnenes sikkerhet i fare. Politiet råder derfor innvandrerkvinner som er utsatt for trusler til ikke å ta drosje, da politiet anser det som en klar sikkerhetsrisiko.

I 2005 ble dansk-pakistanske Ghazala Khan skutt og drept av sin bror fordi hun hadde valgt kjæreste selv. Ni famliemedlemmer ble dømt skyldige i drapet på Ghazala, bla hennes far, bror, tante, to onkler, fetter og to bekjente av familien.

Det viste seg imidlertid at et nettverk av dansk-pakistanske drosjesjåfører hadde bidratt aktivt til familiens oppsporing av den drapstruede unge kvinnen. I sakens anledning beskrev avisen Politiken de aktuelle drosjesjåførene som «angivere på hjul».

Noe lignende kan skje i Norge, mener politiet:

Gunnar Svensson ved Sentrum politistasjon i Oslo er politiets representant i norske myndigheters arbeid mot æresrelatert vold i norske innvandrermiljøer, det såkalte kompetanseteamet mot tvangsekteskap.

De siste årene har han vært borti 1500 saker, der unge kvinner rømmer fra tvangsekteskap og annen vold som har med ære å gjøre.

– Vår erfaring er at mange av jentene er redde for å kjøre drosje. De forteller at familie jobber i drosjenæringen. Dersom kvinnene blir sett ute i byen så blir det rapportert tilbake til familien. Det er spesielt alvorlig for kvinner som har rømt hjemmefra på grunn av æresrelatert vold, sier Svensson.
Deler av drosjenæringen er lytteposter

– Tror du beskrivelsen jentene har er riktig?

– Ja, det er vår opplevelse. Vi har eksempler på at jenter som har forlatt familien har fått telefon fra familie i hjemlandet som vet hvor kvinnene befinner seg.

Opplysningene har familien fra drosjesjåfører som har observert jenta i bybildet. Svensson viser til et nylig eksempel da en jente ble passert av en drosje og bare ti minutter senere fikk en telefon fra Pakistan. I følge Svensson viser dette at deler av drosjenæringen fungerer som lytteposter:

Drosjesjåfør Marit Ødegaard sier innvandrerkvinner er redd norsk-pakistanske sjåfører skal varsle slekt om hvor de er.

En norsk drosjesjåfør bekrefter historiene. To jenter med pakistansk opprinnelse gikk til hennes drosje selv om flere drosjer med pakistanske sjåfører var ledige foran i køen. Jentene fortalte at de lette etter en drosje med en norsk sjåfør.

– De sa at hvis de fant en drosje med en norsk-pakistansk sjåfør risikerte de at slekt ville bli varslet om at de var ute alene. Og da ville de få problemer i ettertid, sier drosjesjåfør Marit Ødegaard.

Politiet har en derfor et helt klart råd:

– I saker der folk er trusselutsatt så er vårt råd ikke å ta drosje. Det er rett og slett en sikkerhetsrisiko, sier Svensson.

NRK: – Sikkerhetsrisiko for innvandrerkvinner å ta drosje

Les også Aslak Nores artikkel Angivere på hjul
«Ukulturen er ikke bare et problem for dem det rammer. Taxiselskapenes manglende vilje til å ta et generaloppgjør med sine sjåfører har bredere samfunnsmessig relevans. At en kvinnefiendtlig æreskultur slår rot i taxibransjen, utfordrer ideen om den nøytrale og upartiske institusjon, og gir dermed et lite bidrag til å undergrave tilliten som limer samfunnet sammen.»