Mange lurer på hvorfor marxister så åpenbart prøver å innynde seg muslimer. Alle vet at muslimer er temmelig reaksjonære i forhold til sekulære utopier. Og på mange områder befinner det seg et tomt og mørkt verdensrom mellom marxisme og islam. Logisk betraktet skulle marxister være de heftigste islamkritikere av alle.

Marxistene har imidlertid slitt i motbakke når det gjelder å rekruttere nye hoder blant innfødte. Marxistene rettet derfor tidlig interessen mot emigranter fra den muslimske verden. Disse ble betraktet som uberørt av kristendom, kapitalisme og vestlig kultur generelt. Med andre ord; blanke ark i marxistenes øyne, ypperlig råmateriale til foredling, for så å bli opptatt i marxismens herligheter.

For å kvesse tiltrekningseffekten har marxistene skapt et bilde av samfunnet der innvandrere kommer dårlig ut. Og det skyldes ikke forhold som språkbarrierer, manglende utdanning, eller andre forhold som legger en naturlig demper på integrering. Marxister knytter alt opp mot kapitalismen, og analyserer seg på lett hånd frem til et brunt element i kapitalen, der innvandrere blir et offer for kapitalistisk inspirert diskriminering og rasisme.

Ved først å fremstille samfunnet som gjennomsyret av nådeløs og urettferdig rasisme, har så marxistene i neste omgang strakt ut en reddende hånd, og ønsket innvandrerne velkommen inn i deres gruppe, hvor det arbeides for å fremme et samfunn med takhøyde, toleranse, aksept og likeverd for alle, uavhengig av etnisk opprinnelse, dog ekskluderes de som ikke deler deres meninger, de får en brostein i hodet, eller blir offer for stilistisk fremførte karakterdrap – det tas ikke fanger.

Men rekrutteringen halter på en dårlig fot, for muslimer er ikke blanke ark. Muslimer har aldri vært, og vil aldri bli proletarer, slik marxisten tolker begrepet. Det store flertall muslimer deler ikke den historie og kultur som fulgte med industrialisering, men har rot i det føydale klansystemet, der de har sin egen historie, kultur, religion og ideologi. Og på det sosiale planet gjør ikke muslimer opprør. Heller tvert imot, rammen rundt den muslimske familien videreføres uforandret over generasjonene.

Spaden må stikkes dypt, skal man finne noe marxistene og muslimene er enige om, og selv da mangler det en felles årsakssammenheng. I virkelighetens verden er det lettere for marxistene å kapre nye sympatisører blant leserne til Dagens Næringsliv.

Hvor mislykket manipuleringen og strategien har vært får vi tydelig demonstrert i nåtiden. Marxistene har gravd seg ned i et trangt hull, der de ikke kan kritisere islam, deres største ideologiske motstander i nyere tid, da de allerede har viderekoblet all kritikk som kan oppfattes som kritikk mot muslimer til rasisme.

Nå som islam har blitt bedre opplyst for alle og enhver tvinges marxistene til å holde fast ved sine dogmer for ikke å bli innlemmet i sitt eget imaginære fiendebilde. I et desperat forsøk på å beholde definisjonsmakt ender marxistene opp som middelmådige advokater for noe de ikke tør ta avstand fra. Ironien er så bitende og iskald at den kunne vært hentet fra et av Hitchcocks personlige mareritt, og de var etter eget utsagn langt verre enn dem han satte på filmrull.

Det desperate forsøket på å rekruttere oppslutning fra den muslimske innvandringen er en spagat og total fiasko for marxistene. Som kjent er det først og fremst Høyre og Ap som har tiltrukket seg disse velgerne. Klikker man seg inn på Islam Net finner man ut hvor ille det står til med marxistenes vervekampanje. Denne fundamentalistiske islamgruppen, har på kort tid skaffet seg de muslimske tilhengerne partiet Rødt har drømt om de siste tiår!

Og den styggeste retorikken, der helt vanlige nordmenn, den såkalte gressrota, henges ut til tørk som rasister og brunt grums, evner selvsagt ikke å generere flere innfødte medlemmer. Marxistene blodtapper seg ned på et nivå, der utsiktene til bedring radikalt forverres.

Oslomarxistene møtes på Youngstorget når det byr seg en sjanse til å kaste stein på ytringsfrihet. Ille nok i seg selv, men den verste landeplagen utgjør de som lirker seg inn i redaksjoner og akademia. Med steinhard bagasje har besteborgermarxistene gjort det til sin livs oppgave alltid å ha rett, og slakter den som bestrider deres høyhet. I så måte har de noe til felles med dem som besvarer et kritisk spørsmål knyttet til islam, med å spørre om vedkommende virkelig ikke vet hva muslimer må tåle av fobier og rasisme?

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂