Nytt

Netanyahu har beseiret Obama på hjemmebane. New York Times’ analyse av talen og de to ledernes diamentralt motsatte oppfatninger, etterlater ingen tvil om at det er Netanyahu som er mest overbevisende.

Netanyahus oppfatning av Iran er mest realistisk. Med Obamas versjon vil Iran få atombomben. Slik Midtøsten ser ut er det en risiko selv det liberale establishment i USA ikke er villig til å ta.

At Obama fortsatt forsvarer en slik risikopolitikk koster ham status og prestisje.

Obama forsvarer seg med at avtalen John Kerry fremforhandler er den best mulige. Det er bare ikke godt nok. Ingen stoler på mullahens ærlighet.

Tidligere Midtøsten-utsending Dennis Ross sier: Hvis en avtale skal være troverdig må inspektørene ha tilgang til alt og alle 24/7, både erklærte og uerklærte steder. USA må offisielt forplikte seg til militær inngripen hvis avtalen ikke overholdes.

Noe slikt er ikke med i Obamas plan. Det er mye gulrot og lite pisk.

Obama sier han vil kunne få den best mulige avtalen. Den skal sikre at Iran ikke får bomben. Men Netanyahu svarer at det ikke hjelper hvis avtalen tillater Iran å beholde og utvide kapasiteten til å bygge en bombe hvis det vil. En såkalt break out capability.

Erfaringen med å stole på rouge regimes, bandittregimer, er dårlig. Både Pakistan og Nord-Korea bedro USA og skaffet seg bomben.

New York Times innrømmer at Obamas plan bygger på en gamble: At regimet vil endre karakter og bli mindre aggressivt.

Mr. Obama’s approach is based in part on a bet that time remains on America’s side. Eventually, the administration’s thinking goes, the clerical government in Iran will fall or be eased from power, and a more progressive leadership will determine that Iran does not need a weapon.

But that puts an implicit gamble at the heart of the accord: that the long-awaited change will occur within 15 years, when the deal would expire and Iran would be free to build 180,000 advanced centrifuges that the supreme leader spoke about last summer. (If Iran had that many machines to enrich uranium — a big if — it would have the capacity to make a bomb’s worth of uranium every week or so.)

USA har gjort innrømmelser på hvor mye utstyr Iran kan beholde:

Three years ago, the administration was talking about letting a few hundred centrifuges spin in a “pilot plant,” essentially a face-saving token capability. Then the figure rose to 1,500. Now, 4,000 to 6,500 centrifuges are under consideration.

Men er det noe som underbygger at USA kan ha tillit til presteregimet eller at det vil bli erstattet av noen bedre?

Netanyahu har «simplicity and history on his side», skriver New York Times. Det er en ganske imponerende «endorsement» fra USAs fremste liberale avis.

Hvis Netanyahu har rett må USA stille helt andre krav i forhandlingene:

The essence of his case is that the only way to make sure Iran never gets a bomb is to wipe out every enrichment plant and reactor it might use to get one. It is a maximalist position based on a belief that Iran’s long history of nuclear deception means that any facilities left in place would eventually be put to use.

USA har ikke gjort dette, fordi Iran kategorisk har avvist å inngå en slik avtale.

The problem with the dismantle-it-all approach is that the Iranians have made clear they would never sign such a deal. For all the suspicions swirling around Iran’s program, the country is a signatory to the Nuclear Nonproliferation Treaty, which Iran argues gives it a “right to enrich.”

Men Iran har hatt så mange hemmelige program gående at det har forspilt denne retten. Landets Øverste leder og president har kommet med så klare trusler mot et annet land, Israel, at verdenssamfunnet ikke kan la tvilen komme det til gode.

Dette sier Netanyahu i klartekst. Obama har veket unna.

Israel er blitt verdens bannerfører i kampen mot islamismen.

Netanyahus tale vil få store ringvirkninger, langt ut over forholdet USA-Iran.

http://www.nytimes.com/2015/03/04/us/politics/obama-netanyahu-iran-dispute.html?action=click&contentCollection=Politics&region=Footer&module=MoreInSection&pgtype=article