VGs Anders Giæver har tilbrakt en uke i Oslo Tinghus sammen med de tiltalte IS-krigerne. I rettssaken dukker jihad-begrepene opp og Giæver bemerker at «Saken mot de angivelige fremmedkrigerne utfordrer rettens språkforståelse».

pst.tiltalte

Angivelige?

– Det er ingen hemmelighet at alle muslimer som er praktiserende føler at PST står over dem og ser på at de sover, sa tiltalte nummer én, med et skjevt smil.

Spørsmålet er hva «praktiserende muslim» betyr i en jihadists munn. Giæver later som om det kan være flere tolkninger.

Er det en muslim som går i moskeen noen ganger i løpet av et år, eller er det en islamist som mener at menneskene ikke trenger andre lover enn Allahs?

Og hva er jihad? Er det den daglige striden enhver god muslim kjemper i sitt indre for å bli et bedre menneske eller er det kampene IS kjemper i Syria og Irak for å inføre et verdensomspennende kalifat?

Det finnes alltid to forskjellige forklaringer på hva samtalene som blir avspilt betyr, og det meste av dagen går med på å protokollføre de forskjellige oppfatningene.

Men da Giæver dekket 22/7-saken var han ikke i tvil om hva ord betød. Den første psykiaterrapporten konstaterte at Anders Behring Breivik bruke såkalte neologismer, som nasjonaldarwinist. En nasjonaldarwinist gjør det som er nødvendig for å redde nasjonen, slik Truman brukte a-bomben for å avslutte krigen mot Japan. Men i Anders Behring Breiviks verden fikk ord en særegen betydning.

Andre ord Synne Sørhem og Torgeir Husby støtte på var «suicidalmarxisme», «suicidalhumanisme», «anarkonasjonalisme». Men disse ordene er ikke nyord, slo Giæver fast. De er faste bestanddeler i kontrajihad-miljøene. Giæver visste, psykiaterne gjorde det ikke.

Samme gjaldt ridderjustitiarius, det kom fra spillverdenen: Neologismene kom derfor fra de to verdenene ABB tilbrakte tiden i: Kontrajihadistmiljøet og nettspill.

Kritikken av Sørheim/Husbys apolitiske holdning ble brukt av mange kommentatorer til å undergrave deres posisjon og fremme kravet om en ny rettspsykiatrisk undersøkelse.

Sørheim og Husby ga seg ikke. De sto på at Breivik konstruerte sin egen verden. Den som leser rettsreferatene og Kompendiet vil se at de har sine ord i behold: Når Breivik snakket om nasjonaldarwinisme snakket han om noe helt annet enn eks-CIA-mannen Michael Scheuer, som Giæver siterer. Han snakket om massedrap.

Giæver, Stanghelle og alle deres kolleger drev et hardt spill for å klistre Breiviks massemord til flest mulig som stilte seg kritisk til islamisering, demografiske endringer, multikultur, terror og jihad. De fikk uttelling: i dommen til Oslo tingrett snakkes det om en islamfiendtlig ideologi og et høyreekstremt miljø. Man innkalte islamofile, venstreorienterte eksperter som Lars Gule og Matthias Gardell som selvsagt var enig i at det var en slik sammenheng.

Likevel: Øyvind Strømmens flokk forble et postulat.

Nå står Norge og Vesten overfor trusler fra en virkelig stor flokk. Den har sitt eget lingo. Men nå er ikke Anders Giæver sikker på hva ordene betyr.

Han lar tvilen komme tiltalte til gode.

Aktoratet får problemer med å bevise at ordene er jihad-lingo, godt støttet av offentlig betalte advokater,

Og kommentatorer som Giæver er med å gjøre en slik tvil gyldig. Det kan jo være at jihad betyr indre strid?

La oss vende tilbake til utgangspunktet: Hva ord betyr. Hvordan oppstår de? Giæver ville politisk kriminalisere en rekke ord. Ett av dem var selvmordshumanisme. Det er meg bekjent danskene som oppfant ordet og det var nettopp for å beskrive typer som Giæver: Mennesker hvis toleranse var grenseløs overfor religiøse fascister, men som ikke hadde noe å gi, men tvert om forfulgte mennesker som forsøkte å formulere en kritikk av den utvikling som gjør fremmedkrigerne mulig.

Det er en slags selvpåført nemesis Giæver utøver.

 

 

Jihad-lingo, foreløpig kun på papir.

http://pluss.vg.no/2011/12/02/637/CKMNG4g

Les også

-
-
-
-
-
-
-