Sakset/Fra hofta

Farhat Taj stilte de nødvendige spørsmål i et innlegg i Aftenposten. Man blir ikke kvitt problemet med ekstremisme med å si at terroristene ikke har noe med islam å gjøre. Det er nok å se på omfanget av de som påberoper seg islam. De er mange. Det lar seg ikke overse.

sufi-tale-illustration-water-color1

Derfor er eneste svar for de som ikke vil at religionen skal kidnappes av voldsmenn, å starte en politisk kamp mot dem. De lar seg ikke trylle vekk.

Det er riktig at de fleste muslimer ikke er terrorister, men de fleste terrorister i vår samtid er muslimer. Terroristene hevder med stolthet at de er muslimer, og med rette.

De oppstår i en muslimsk sosiokulturell sammenheng, akkurat som Nazi-Tyskland og fascistene i Italia oppsto i den kristne sosiokulturelle sammenheng. Terroristene representerer kanskje ikke alle muslimer, men å ekskludere dem fra muslimenes samfunn eller islam, er i strid med fakta.

Ansvaret er ikke de andres. Man kan ikke skylde på andre for religionens egne problemer. Det må de troende ta itu med selv. En vanskelig oppgave. Men hvem ellers? (red.s kursiv)

Når muslimer hevder at islam er en fredelig religion, så har de rett. Men terroristene har også rett når de hevder at de utøver vold i islams navn. Islam er gjenstand for både fredelige og voldelige fortolkninger. Dette innebærer at både terrorister og fredelige muslimer har rett i sin forståelse av islam. Derfor er hovedspørsmålet ikke om islam er en fredelig religion eller ikke. Hovedspørsmålet er om muslimer som sier at islam er en fredelig religion er villig til å kjempe mot de muslimene som tror på et voldelig islam? Denne kampen vil avgjøre om islam i bunn og grunn er en fredelig eller en voldelig religion. Dette er en kamp som de islamske samfunn må føre.

Kurderne kjemper mot IS med våpen i hånd. Men den viktigste kampen er åndelig. Den er global. Hele verden er nå trukket inn i kampen om islams fremtid.

Det viktigste aspektet ved striden er oppbyggingen av en kraftfull anti-ekstremistisk debatt som til slutt fjerner den ekstremistiske diskursen og nekter den islamsk legitimitet.

Her lokker islamistene med en avledning. Den får muslimene til å tro på at det er Vesten som er skyld i den islamske verdens nedgang. En ny oppgang må ergo bety et oppgjør med Vesten, ifølge en slik overbevisning. Mange lar seg forføre av en slik narsissisme.

Én grunn til at en slik diskurs ikke har oppstått, er at mange muslimer er opphengt i fortidens ærefulle islam og dens bragder, noe som dagens realiteter motbeviser. De ønsker å gjenskape den ærefulle fortiden. Terroristenes bruk av vold har til hensikt å gjenopprette fortidens dominans. Noen ikkevoldelige muslimer er opptatt av konspirasjonsteorier som peker mot Vesten for å forklare islams tilbakegang.

Et stort arbeid forestår. Muslimer må ikke la seg forlede til å skylde på andre.

De legger dermed skylden for tilbakegangen på Vesten. Dette hindrer muslimene i å analysere sin egen rolle i forfallet. Enda verre er det at noen ikkevoldelige muslimer finner opp falske årsakssammenhenger for å hevde en nåtidig relevans av islams gloriøse fortid.

..

Muslimer må rasjonelt analysere årsakene til islams tilbakegang. Terrorangrep, konspirasjoner og falske påstander om islams tapte ærerike fortid vil bare skade muslimene.

Taj påpeker et paradoks: De fleste muslimske innvandrere stemmer på røde partier, men i hjemlandet stemmer de på religiøse partier eller bevegelser som ligger langt til høyre. Partier i Europa later som om de ikke ser dette.

 

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Opphengt-i-arefull-fortid-7895081.html