Tavle

Ettermiddagen starter i skumringen med at den blinkende søppelbilen tar med seg papiravfallet, samvittighetsfullt sortert. I den ligger Adressevisen fra 3. februar 2015 som skal gå til resirkulering.

Der skrev journalist Sæba Bajogli overskriften:

Advarer mot «vi» og «dem»

Somalisk velferdsforening har hatt dialogmøte om radikalisering der 50 personer, inkludert representanter fra politi, barnevern, Mangfoldsrådet og Muslimsamfunnet har brukt tre timer på å diskutere faresignaler og forebygging.

Vel og bra! tenker jeg

Så er det billedteksten: -Når noen spør meg hvor jeg er ifra, blir jeg bekymret, sier imam Tayed Berghout. -Jeg er norsk statsborger. Alle er vi norske, og alle jobber vi for at dette landet skal være beskyttet og godt å leve i.

Imamen er avbildet med kalott ved siden av en smilende blond politimann i sivil, en mann kledt i jeans og dressjakke og en tildekket kvinne.

Etter at middagen er spist, spaserer jeg til kjøpesenteret. Utenfor treffer jeg en mor fra idrettslaget, og vi slår av en kort prat.

-Hvor i Sogn og fjordane kommer du fra? Nordfjord? Spør jeg, jeg liker å gjette utifra dialekten.

-Måløy, svarer hun. Bingo, tenker jeg, og vi går hver til vårt.

Å spørre hvor kommer du fra er endel av norsk kultur. Den delen av norsk kultur har jeg ikke tenkt å slutte med. Hvis jeg snakker med kurdere, spør jeg om de kommer fra Kirkuk eller Suleymania også, og så spør jeg om de kjenner….

Unnskyld meg imam, men ingen ideologi er vel så opptatt av oss og dem som islamismen, tenker jeg. Hvem som ble spart og hvem som ble drept i kjøpesenteret i Nairobi forteller nettopp det.

Vanligvis unngår jeg shoppingsenter, Mammons høyborg. Men ikke idag! Nå går jeg målbevisst inn på shoppingsenteret. En barndom uten lommepenger har lært meg å være flink med penger. Først er det januarsalg, og så er det gullgruven: Halv pris på rød pris! Jaktende finner jeg lue og votteavdelingen. Vottepar til 15 kroner blir fine gaver. Mens jeg saumfarer luene kommer tre personer. En av dem er kledd i glad rød jakke og rød lebestift. Arabisk språk?

-Se her, dette er den beste lua, fordi den er i ull og har fleecebånd på innsiden mot ørene når det blåser. De andre er akryl fordi det er billigere å lage. -Hvor? spør mannen, og jeg peker.

-Jeg blir så glad når jeg ser kvinner fra muslimske land kan gå uten hijab, tør jeg å si.

-Men vi er ikke arabere, vi er fra Iran.

-Persia! Det var jo kulturens vugge, før araberne kom. -Ja, Ja! Hun nikker. Jeg forteller at jeg har lest boka «Jeg kommer fra Iran», av Lily Bandehy, en fin bok.

-Hva handler den om, spør hun på engelsk, norsken er ikke så god. Hun roper på mannen, at han som snakker bedre norsk, må komme å høre.

Så snakker vi om persiske tepper, og hun må gå, fordi den andre kvinnen har vondt i øret. Men hun takker og smiler.

Slik fikk vi begge en fin samtale, fordi vi kunne snakke om hvor hun kom fra.