Vi blir ikke ferdige med å diskutere årsaker til menneskers handlinger, særlig terroristers, nærmere bestemt muslimske terroristers motivasjon til å begå grufulle handlinger. Det er imidlertid ikke vanlig at man spør om hva terrorister tror på, og sjelden var det så tydelig som i NRKs Urix den 4. februar. Denne kvelden stilte man spørsmål om hva som er galt med Frankrike siden landet skaper terrorister.

Vi er blitt vant til at forskere, journalister og politikere ikke tar utgangspunkt i islam når muslimers vold skal forklares. Det lengste man kan strekke seg, er å hevde at islam kan tolkes voldelig, men at det ikke er en nødvendighet. Men redaksjonen i Urix gikk denne kvelden et steg lengre, for drapet på jøder ble satt i en sosio-økonomisk kontekst. Vi fikk en innføring i Frankrikes problemer med innvandrere som ikke blir integrert og som lever sine liv i destruktive omgivelser, hvor dop og kriminalitet hører til dagens orden. Det var slike forhold som skapte terrorister, ifølge NRKs gjester, professor i statsvitenskap Raino Sverre Malnes og statsviter Anders Ravik Jupskaas.

Men hva har økonomiske problemer med jøder å gjøre? Hvordan er det mulig å skape en årsakssammenheng mellom jødehat og økonomiske problemer? Det hele er så absurd at det blir vanskelig å argumentere, løgnen blir så stor at den lever sitt eget liv, som påstanden om at middelaldermennesket trodde jorden var flat. Det er troen på det gode i mennesket som vinner over alt annet, vi orker ikke tanken på at mennesket i seg selv kan være ansvarlig for umenneskelige handlinger. Å generalisere om årsakssammenhenger utenom de økonomiske blir for brutale. Det er det krenkede mennesket vi leter etter, et menneske utsatt for en krenkelse så stor at den leder til den ekstreme handlingen.

Ingen spør imidlertid hva tyskerne i sid tid ble krenket av, siden de måtte ta livet av seks millioner jøder…

Denne letingen etter det krenkede mennesket, gjør at vi overser hva mennesket tror på, vi tar utgangspunkt i de gode gjerningene, og lar dem være retningsgivende. Det er derfor vi alltid hører at «de fleste muslimer er ikke terrorister», eller at «de fleste muslimer ønsker demokrati og menneskerettigheter.»

Det er mulig å akseptere tesen om sosio-økonomiske forklaringer til opptøyer dersom man kan vise til fornuftige årsakssammenhenger. Under den franske revolusjonen i 1789 angrep bønder adelens slott og hjem for å protestere mot restene av føydalsamfunnets privilegier. I 1905 og i 1917 protesterte arbeiderne i Russland mot de forholdene de arbeidet under, og de angrep de ansvarlige.

Vi kan være uenige i virkemidlene de revolusjonære i Frankrike og Russland brukte, men det er lett å forstå hvorfor de angrep dem de angrep.

paris-cartoonists-_3156961c

Men hvem er de ansvarlige for muslimenes forhold i Frankrike? Er det redaksjonen i Charlie Hebdo (bildet) eller jødene? Ved å drøfte Frankrikes terrorister, uten å se på hvem terroristene angriper, eller hva terroristene selv sier, begår vi et overgrep mot terroristene selv. Vi tar dem ikke på alvor, det er en paternalisme som grenser til ren rasisme.

Schindler,_Oskar

Men la oss gå tilbake til Tyskland og nazismen. Jeg antar at de fleste kjenner til historien om Oskar Schindler (bildet), den tsjekkiske forretningsmannen og industribyggeren som klarte å redde flere tusen jøder under den andre verdenskrigen. Oskar Schindler var nazist, men det forhindret ham ikke i å gjøre det rette.

john.rabe

En annen, og kanskje mindre kjent nazist, er John Rabe (bildet). John Rabe var en tysk forretningsmann som reddet mer enn 200 000 kinesere i løpet av japanernes angrep og okkupasjon av Nanjing i Kina i 1937. John Rabe blir dyrket som en helgen i dagens Kina, men i liket med Oskar Schindler var også han nazist.

Men nazister som Rabe og Schindler har ikke noe å si for vår vurdering av nazismen som ideologi. Det er ingen som vil finne på å lete etter nazistenes jødehat eller japanernes kineserhat i sosio-økonomiske forklaringer. Det har noe med anstendighet å gjøre, vi vil ikke redusere oss selv til skapninger uten evne til moralsk tenkning.

Derfor blir historiene om John Rabe og Oskar Schindler uinteressante i analysen av nazismens menneskesyn. Nazismen blir ikke mindre farlig, uansett hvor mange John Rabe vi finner, Holocaust står der like fullt. Det avgjørende spørsmålet er hva som var ideologiens kjerne, dens etiske utgangspunkt, ingen Rabe eller Schindler kunne stå imot den, og historien viser oss at det ikke er sosio-økonomiske årsaker som har størst forklaringskraft. Det er interessant at en forfatter som Kjartan Fløgstad blir hyllet når han i romanen Grense Jakobselv viser oss at Den endelige løsning fant sitt moralske forsvar i solide akademiske betraktninger knyttet til nazistenes menneskesyn. Det manglet ikke på doktorgrader ved Wannseekonferansen, og undertrykt var de ikke. I våre dager er imidlertid spørsmålet om terroristers ideologiske motiver tabubelagt.

Jeg har mer enn en gang gjort rede for islams teologi, og skal ikke gjenta meg her. Det er ikke den som er aktuell nå. Det er det prinsipielle som må løftes fram. Hvorfor er det slik at ideene ikke spiller en rolle når muslimer begår terrorhandlinger, at de alltid skal forstås i en materiell kontekst?

Jeg savner fortsatt en forklaring på hvorfor jøder i Frankrike er et naturlig mål for desillusjonerte muslimer. Alle handlinger har en årsak, men drapene på jødene var ikke et angrep på Frankrike. Hadde det vært de sosi-økonomiske betingelsene som virkelig var årsaken til at Frankrike skaper terrorister, vil terroristenes mål vært franske politiske institusjoner. Hvis vi for alvor ikke skal ta hensyn og utgangspunkt i terroristenes ideologi, må vi, dersom vi holder oss til NRKs logikk, stille spørsmålet: Hva er det med jødene og karikaturtegnere som gjør at de skaper slike terrorister? For i det øyeblikket vi aksepterer NRK og Urix’ forklaring på muslimers terrorangrep på Frankrike, har vi også gjort ofrene medansvarlige for de samme terrorhandlinger.

Kan vi virkelig leve med det?

 

 

Les også

-
-
-
-
-
-