Nytt

Forholdet mellom Europa og Israel er anstrengt. Benjamin Netanyahu var den mest synlige deltakeren i søndagens marsj. Men det var ikke meningen at han skulle vært med. President Hollande ba ham bli hjemme. Det var Netanyahu som insisterte på å komme. Fire jøder var drept av en jihadist.

Hollande ønsket ikke at konflikten mellom Israel og palestinerne skulle forstyrre enhetsfronten. Det skulle vises mest mulig samhold. Men et slikt ønske, når franske jøder er direkte angrepet, viser at Hollande mangler politisk dømmekraft. Hvilket signal er det han da sender? Hvor stor tiltro kan man da ha til forsikringene om at jøder er en integrert del av nasjonen og vil bli forsvart som sådan? Det jøder trenger mest, er ikke politivakthold, men politisk støtte.

Netanyahu ville ikke bøye seg. Hollandes svar var at da måtte også president Abu Mazen inviteres. (Mannen med hatt er Malis president. Mellom Merkel og Mazen går Polens Donald Tusk.)

paris.march

 

På kvelden var Netanyahu og Hollande i Den store synagogen i Paris. Et historisk øyeblikk. Igjen drepes jøder i Europa fordi de er jøder. Det er en erkjennelse som det er vanskelig å ta inn over seg for ikke-jøder.

Spørsmålet som blir hengende i luften, er: Det heter «Je suis Charlie», men hvorfor var det ingen som foreslo at det også skulle hete «Je suis Juif»? Vil det bli en slik reaksjon i Europa ved et nytt angrep på jøder? Dét er et nesten enda mer truende spørsmål enn spørsmålet om trykkefrihet.

paris.synagoge.bibi

Netanyahu tråkket på ømme tær da han sa at franske jøder bør emigrere. Det ble oppfattet som uhøflig, både fordi det skjedde på fransk jord og fordi det ble sagt med Hollande til stede. Netanyahus prioritet er da heller ikke franske følelser, men jødiske. Ariel Sharon gjorde det samme da han besøkte Frankrike for en god del år siden. Han oppfordret dem til aliya – til å vende hjem.

Også israelske kommentatorer syntes Netanyahu burde holdt seg for god til å si noe slikt i en følsom stund. Men for Netanyahu illustrerer drapet på jøder Israels eksistensberettigelse, og han vet nok at mange franske jøder forstår hvorfor han sier det.

En annen innvending er at en utvandring til Israel indirekte er å oppfylle jihadistenes ønske om et jøde-rent Europa. Hvis man emigrerer, avbryter man flere hundre års historie. Exodus er et slags nederlag.

Det er det utvilsomt, men nederlaget er størst for Europa. For jøder er det å velge fremtiden, spesielt for dem som har barn. Det er fremtiden som blir mørk for Europas jøder, og det akter de ikke å sitte og se på en gang til. Netanyahu gjør bare jobben sin når han forteller at det finnes en trygg havn.

 

http://www.haaretz.com/news/diplomacy-defense/.premium-1.636557

http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/france/11329976/Paris-Charlie-Hebdo-attack-live.html

 

Les også

-
-
-
-
-
-