Tavle

En sikkerhetsekspert kommenterer dagens hendelser i Corriere della Sera.

Det de to terroristene som har brakt krigen hjem til oss gjør, forteller oss dramatisk bekymringsfulle ting. En innledende betraktning er at det ikke dreier seg om et selvmordsangrep, men en krigshandling som er planlagt og gjennomført i samsvar med planen av stridende i felten. Stridende som i dette tilfellet ikke ville ofre seg, for da ville de ha blitt igjen og ventet på reaksjonen fra fransk politi. Idet man analyser filmopptakene og fotografiene, ser en at de to terroristene har utstyr av en viss kvalitet. De gikk ikke til angrep i olabukse og vest, men i spesialplagg. Dette tyder på forberedelse, kjennskap til situasjonen man står overfor og til det som er hensiktsmessig for å oppnå den ønskede virkningen.

Det å utarbeide en strategi er noe som krever kompetanse som de to terroristene ser ut til å beherske i tilstrekkelig grad. For et trenet øye er det et fundamentalt valg som ikke kan overses. De begav seg avsted til målet for aksjonen med krigsvåpen. En ting er å komme seg til det valgte stedet og fyre løs med en pistol. Noe helt annet er det å bevege seg og handle i et urbant miljø med krigsvåpen som AK-ene de to brukte. Krigsvåpen veier endel. Krigsvåpen gir rekyl og er vanskelige å ha med å gjøre. De har en tendens til å være ustyrlige, med mindre de brukes av kyndige hender.

Analytikere legger også merke til at de to viser, i det minste i noen faser, kjennskap til det grunnleggende ved vekslingen mellom ild og bevegelse. Det å bevege seg og skyte, og unngå å skyte på hverandre, er noe man lærer under skytetrening eller i krig. Man merker seg også at våpnene var innstilt på enkeltskudd. Ved å avfyre ett skudd ad gangen, som man lett hører at de gjør på opptakene, kunne terroristene sikte bedre. Kun den som er vant til å skyte med slike våpen, kan gjøre et lignende valg før han går til angrep.

Disse liksom-stridende som man ser sprette ut fra et gjemmested og tømme et magasin i en eneste salve mens de skyter fra hoften, er mye mye mindre farlige enn den som kommer rolig, gjør jobben med ett og ett skudd, og som kan ta sikte og skyte mens han er i bevegelse. Hvis det er dette vi har i vente, blir morgendagen dyster. Jeg tror vi må innse at to av våre største bekymringer, som hittil har vært betraktet for seg, altså den ensomme ulven og krigsveteranen som kan handle innenfor våre grenser, har funnet sitt skjæringspunkt. Hvis dette skulle vise seg, står vi overfor en dødelig fare. Ingen er farligere enn den som er motivert av pseudoreligiøse argumenter, som kan planlegge en aksjon og som allerede har en viss stridserfaring.

http://www.corriere.it/esteri/15_gennaio_07/strage-parigi-un-azione-guerra-ec53b51e-967e-11e4-9ec2-c9b18eab1a93.shtml