Sakset/Fra hofta

Skarpe skudd avfyres fra en passerende bil mot sakesløse restaurantgjester. Det kunne ha endt riktig ille. Men det er «ingenting som tilsier at allmennheten trenger å frykte et nytt angrep i Oslo» sier politiets vaktleder. Hvordan kan han vite det?

Flere skudd ble fredag ettermiddag avfyrt mot Calles mat & vinhus i Hausmannsgate i Oslo. Vitner på stedet har fortalt at de hørte mellom tre og fem skudd. På den store glassruten som vender ut mot gaten er det tydelige merker etter tre kulehull. Ifølge politiet var det bare flaks at ingen ble skadet.

– Når sånne ting skjer på et offentlig sted, og hvis det skjer flere ganger, så ser vi alvorlig på det. Skadepotensialet er stort når et slikt angrep skjer mot en restaurant, sier Thomas Enger, vaktleder hos krimvakta i Oslo til TV2.

Det er altså «alvorlig» og «skadepotensialet er stort», men det er ingen grunn til frykt. Forstå det den som kan.

calles-mat-og-vin

Det var bare flaks at ingen ble skadet, for noen av skuddene gikk ganske lavt, sa politiet til VG i går.

 

De 40-50 menneskene på restauranten hadde ikke oppsøkt trøbbel; de var ikke i et spesielt farlig strøk midt på natta, de provoserte ingen. De satt og hygget seg en førjulsettermiddag. De ante fred og ingen fare.

Når folk som er ute for å hygge seg får kuler hvinende rundt ørene er det ikke rart man blir redd. Mener virkelig oslopolitiet at det ikke er grunn til frykt når man blir beskutt – beskutt! – i en slik situasjon? Nå har det skjedd én gang. Hva er det som tilsier at det ikke kan skje en gang til? Flere ganger?

Se det får vi ikke svar på, for det sier vaktleder Enger ingenting om.

Det er selvsagt riktig av politiet å berolige allmennheten dersom det brer seg ubegrunnet frykt. Men er det der vi er? Irrasjonell frykt?

Familiefeide

Politiet vil ikke si noe om motiv, men TV 2 melder at den pakistanske familien som driver restauranten har vært involvert i en langvarig familiefeide. Kanskje er det dette politiet sikter til når de i dag sier de vet hvilket miljø som sto bak skytingen.

Det er mulig, men det forandrer ikke sakens fakta: Sakesløse restaurantgjester blandes inn i en konflikt de ikke har noe å gjøre med. Det er ikke holdbart å bare se på skytingen som et internt oppgjør.

Og selv om det hadde vært et rent internt oppgjør, uten utenforstående i skuddlinjen, er skyting på åpen gate egnet til å skape frykt.

Uro under overflaten

Det er en uro som ligger like under overflaten. En uro som ikke nødvendigvis kommer til syne så ofte, ikke engang hver gang det skytes mot mennesker på offentlig sted midt på blanke ettermiddagen. Men uroen akkumulerer, den vokser, i store deler av Europa.

Kriminelle gjenger har kontrollen i 55 områder i Sverige. Politiet er helt på felgen og må i mange tilfeller droppe å etterforske alvorlig kriminalitet. Til og med drapssaker lider nå under mangel på etterforskere.

Vi siterte i går Markus Söder, finansminister i Bayern: «I fjor mistet vi kontrollen over våre grenser, nå mister vi kontrollen over våre gater og torg. Tyskland er i ferd med å utvikle samme type migrantproblemer som man har i Frankrike og Belgia.» Hvem kan si at ikke også Norge er ferd med å gå den veien?

Ting tyder på at vi i hvert fall ikke bør slå oss til ro med politiets vurderinger av dette.

 

TV2: Politiet har sirklet inn et miljø de mener står bak skytingen