Nytt

PST klarer ikke å overtale potensielle jihadister til å holde seg i skinnet. Den norsk-somaliske hovedmannen i Westgate-terroren var en av dem.

– De bryr seg ikke om advarslene våre, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til Dagsavisen.

– Vi har oppsøkt og gjennomført bekymringssamtaler med mange av de norske fremmedkrigerne som har reist til Syria og Irak og sluttet seg til IS, også de som er over 18 år. Noen er døde, noen har kommet tilbake, og noen er der fremdeles, forteller Bernsen.

Han sier andre instanser må gjøre noe før de kommer i PSTs søkelys, for eksempel familie og sosialarbeidere.

– Vår erfaring er at bekymringssamtaler ikke hjelper på dem som er fast bestemt på å reise.

Kanskje de mangler noen redskaper i den verbale verktøykassen? Så prøver man heller andre strategier:

I en kjennelse fra Oslo tingrett har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fått medhold i kravene om å fryse alle verdiene til en 23 år gammel nordmann som har sluttet seg til Den islamske staten (IS).

Av forarbeidene til bestemmelsen er dette et middel som kan brukes mot dem PST mener de har skjellig grunn til å mistenke for å bryte terrorbestemmelsene i straffeloven. Det er spesielt paragraf 147b som omfatter dem som samler inn penger for å finansiere terror, som rammes av bestemmelsen.

Dette kompliserer nok det rent praktiske for noen terroraspiranter, og kan således stanse en og annen. Men det er lett å tenke seg at billetter kan kjøpes fra hvor som helst i verden med en lokal føringsoffiser som mellommann og terrorlångiver, hvilket man lett kan ha dersom man allerede er i PSTs søkelys. Det hindrer heller ikke den som er motivert og ligger lavt i terrenget.

En tredje strategi er å bruke strafferetten forebyggende. Landets høyeste påtalemyndighet støtter et tidligere lovforslag fra justisministeren om – forhåpentligvis avskrekkende – kriminalisering av utenlandskrigere/terrorister, dog i en modifisert form:

– Vi mener det bør være straffbart å delta i væpnede konflikter i utlandet, men ikke hvilke som helst konflikter. Vi mener det må være en målrettet lovgivning som peker ut de konfliktene som det bør være straffbart å delta i, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther.

Riksadvokaten har formulert lovforslaget slik:

«Norsk statsborger eller annen person hjemmehørende i riket, som i utlandet slutter seg til en gruppe som tar aktivt del i væpnet konflikt, straffes med fengsel i 6 år. Forbudet retter seg mot de konflikter som Kongen i statsråd har fastsatt at skal omfattes av første punktum.»

Et problem med bruken av lovverket som instrument, er at det tar forferdelig lang tid med den norske prosess- og utredningskvernen. Regjeringer i land som f.eks. Frankrike eller Italia har maktmidler i form av lovdekreter av tidsbegrenset gyldighet som kan vedtas og iverksettes straks dersom det kan begrunnes av hensynet til landets sikkerhet eller andre presserende behov.

En motsatt ytterlighet som det er vanskelig å tenke seg i Norge. Men man kunne kanskje ønske seg et noe mer hurtigarbeidende parlament med et noe mindre behov for å sende ting som haster ut på høring – skjønt det i så fall ville ha vært å foretrekke om Stortinget i noe større grad bestod av litt flere av våre beste menn og kvinner.

 

VG/NTB: Jihadister i Norge bryr seg lite om PST
NRK/NTB: PST fryser kontoene til norsk Syria-farer
NRK: Riksadvokaten vil straffe fremmedkrigere