En rekke land har opplevd borgere som ble tatt  som gisler av IS, med redselsfullt resultat. Nå er det Norges tur. Det at IS gikk ut med en salgsplakat for Ole Johan Grimsgaard-Ofstad (48) er et dårlig tegn.

Statsminister Erna Solberg må ha svelget tungt da hun skulle bekrefte at det var en nordmann som nå bærer IS-fangedrakt. Denne gangen er den gul, ikke orange.

olejohangrimsgaardofstad

IS la ut plakaten i sitt elektroniske blad Dabiq. Liksom mediene har trykket bilder av Grimsgaard-Ofstad, og forsvarer det med sakens alvor, er det grunn til å gjengi bildet av ham i fangedrakt. Bildet er selve storyen; det er IS’ måte å kommunisere sin politikk på. De driver et grusomhetens teater. Denne gang har det rammet en nordmann.

Norske medier har gjengitt bilder av utenlandske gisler. Det ville være å avgrense informasjonsplikten å gjøre unntak fordi det gjelder en nordmann. Vi vet hvilke metoder IS benytter. Selv om NRK ikke nevner det i morgensendingen og VG ligger lavt.

ANNONSE

Men alle norske medier publiserer navn og bilde. Da vil det være underlig om man ikke skulle publisere fangebildet. Det rommer selve storyen: IS’ spesielle regi.

Beskytte og skjerme?

Eller ønsker man å beskytte norske muslimer mot negativ fallout? Et hensyn som også i sin tur skyver IS’ brutalitet i bakgrunnen. Skal vi ikke bli minnet om jihadistenes metoder?

Et demokrati må vite å forsvare seg, og det gjør det blant annet ved å si hele sannheten og ved å huske. Grimsgaard-Ofstad er ikke den første. Hans Christian Ostrø ble tatt til fange av salafister i Kashmir i 1995, på et tidspunkt da få i Norge visste hva de sto for. Han fikk et endelikt som minner om det IS-gislene er blitt til del. Den gang var det et sjokk. I ettertid forstår vi mer. Det er ved å huske hva vi står overfor.

In the summer of 1995, in the shadow of Mount Kolahoi, the kidnapping of six western trekkers made headlines around the globe. One hiker would escape to safety. Five weeks later another member of the party, a Norwegian named Hans Christian Ostrø, turned up near Anantnag. He was beheaded, and the name of the group responsible, Al-farhan, was carved into his chest. The remaining victims—two British, an American, and a German—were never found; the only clue as to their fates came via a chilling communiqué: “You won’t even find their ashes.”

Det er smertefullt for de pårørende å bli minnet på det som skjedde. Men dette er ingen avsluttet konflikt. Ingen isolert enkelthendelse. Det forstår vi nå. Hvis vi vil se.

Apologet

Men norske medier gjør det motsatte. De henter inn en «ekspert», som bagatelliserer og relativiserer islamismen og jihadismen. Lars Gules syn på jihadister tendererer mot apologi. Likevel fortsetter norske medier å bruke ham og bygge ham opp. Det er talende. Det sier mye om hvor norske medier står.

Uheldigvis for Gule og mediene hadde Gule en kronikk i Aftenposten for bare tre dager siden der han avslører sin jihadist-apologi mer enn han nok er bekvem med, ut fra dagens nyhetsstory.

Bakgrunnen var PSTs forsterkede innsats mot Syria-farere. PST vil øke etterforskningskapasiteten ved å hente inn flere folk fra andre etater, som Kripos. For Gule betød dette en fare for stigmatisering av muslimer i Norge, noe som i sin tur kunne øke rekrutteringen. Man skal være bra skrudd i hodet for å mene at økte ressurser til etterforskning av jihadisme kan utløse forsterket rekruttering. Om så var, skulle vi bøye oss for det? Det Gule går inn for er en kapitulasjonslinje. Han synger den gamle venstresidesloganet: Det er alltid Vestens skyld, det er vi som provoserer. I en så alvorlig setting som jihadisme blir dette destruktivt. Det har ingenting å gjøre som sakkyndig vurdering i en seriøs avis.

Men likevel opplever vi at Gule hele tiden løftes frem som «eksperten». Rent faktisk har han sjelden noe nytt å tilføre. Han er faglig sett en middelmådighet.

Forsvarer jihadistenes ytringsfrihet

Det ubehagelige for Gule og Aftenposten, NRK, VG og alle andre medier som bruker ham, er at Gule forsvarer norske jihadisters rett til å hylle drap på saksløse personer, enten det er nordmenn på In Amenas, joggere i Boston Marathon eller en britisk soldat som går gatelangs i sitt eget land.

Vil Gule og norske medier gå god for en slik rett også hvis en nordmann lider samme skjebne som de andre gislene til IS? Da vil de nok flytte seg urolig på stolen. Kanskje det er noe av grunnen til at man ikke offentliggjør gisselbildet? For å beskytte seg selv.

Eksplisitt

Man bør legge seg Gules uttalelser på minne og sammenligne med situasjonen Grimsgaard-Ofstad befinner seg i. De vage oppfordringene Gule referer til var tilfeller som hans:

De siste årene har PST også forsøkt å benytte eksisterende lovgivning på kreative måter, som når de forsøkte å få Ubaydullah Hussain dømt for noe så vagt som indirekte oppfordring til terror.

Gule latterliggjør norske myndigheter som forsøker å stanse rekrutteringen til IS ved å statuere et eksempel: Det skal være lov å glorifisere jihad og blodige terrorangrep i norsk offentlighet. Ubaydullah Hussain gjør dette helt bevisst for å vise miljøene at han tør, at han ikke respekterer norske myndigheter. Gule og norske medier forsvarer Hussains rett.

Glorifisering av drap har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Det er tvertimot en trussel fremsatt offentlig.

Norsk militært personell er blitt oppfordret av sin ledelse til å unngå å bruke uniform offentlig, nettopp pga disse truslene. Men norske medier ser ikke sammenhengen. De har inngått en allianse for å skåne norske muslimer og islam mot negativ fallout. Det er en «skåning» som i neste omgang kommer IS og jihadistene til gode.

Skjebnen til Grimsgaard-Ofstad burde gjøre det klart og tydelig.

Likevel velger programleder i NRKs morgensending Øystein Heggen å hente inn Gule. Det tyder på en total mangel på kritikk og forståelse av situasjonen.

Ovenpå

Da Gule skrev sin kritikk av PST følte han seg nok ovenpå. Det har ikke vært noen bestialske gisselsituasjoner på en stund og Gule kunne slippe seg løs. Han harselerer over et PST som kunne være så dumme og uforstandinge at de forsøkte å få Ubaydullah Hussain dømt for uttalelser som ifølge Gule er omfattet av ytringsfriheten og ikke representerer noen oppfordring til terror.

Dette måtte de gjøre ved å sette sammen flere ikke-straffbare ytringer, for å hevde at summen av ytringer, fremsatt med måneders mellomrom, utgjør oppfordring til terror. (Aftenpostens uthevelse)

Disse «ikke-straffbare ytringene», som ifølge Gule og retten ikke utgjør noen oppfordring til terror, gjaldt:

**Søndag 20. januar:Terrorangrepet i In Amenas i Algerie i januar 2013 hvor fem nordmenn ble drept, skrev han «Måtte Allah swt belønne våres brødre med den største og beste Paradiset og drive fiender av Islam ut av våres lang og utslette dem. Amiin.»

**Fredag 19. og lørdag 20. april: Om Bombeangrepet mot Boston Maraton i april 2013, skrev han «To hell with Boston and may Allah destroy america!! Our prayers and tears og to our loved ones in Afghanistan, Mali, Syria, Iraq, Myanmar, Yemen, Pakistan, Chechnya, Somaliam Bosnia and to all the Muslim Ummah!” og ”EKTE LØVER!!! Måtte Allah SWT belønne dem! Amiin!»

**Torsdag 23. mai: Om Drapet på den britiske soldaten Lee Rigby (25) på åpen gate i London i mai 2013, skrev han «Gledelige nyheter fra England. En terrorist svin fra det britiske militæret slaktet av våres modige brødre mens de ropte Allahu Akbar. Måtte Allah SWT akseptere deres handling og intensjon, og ydmyke fiender av Islam på verst mulig måte. Amiin.»

**Mandag 23. september: I forbindelse med Terrorangrepet mot West Gate-kjøpesenteret i Nairobi i september 2013, publisert han en sak fra ABC Nyheter om terrorangrepet med overskriften «Terror-enke står bak terroraksjonen i Nairobi», ledsaget av følgende uttalelse: «Måtte Allah SWT gi henne høy rang i Jannah!»

**Søndag 3. november: Endret forsidebildet på Facebook til bilder av åtte personer som i 2009 ble dømt for å ha planlagt å sprenge et fly mens de var i luften på ruter mellom Storbritannia og Nord-Amerika.

Sunt vett

For enhver forstandig person er dette meget alvorlige uttalelser, som i sum betraktet viser et forsett, en vilje til å forherlige terror og det i så provoserende ord at det uvegerlig må oppfattes som en godkjenning av og dermed oppfordring til terror. Det er alminnelig norsk språkforståelse.

At to norske rettsinstanser har frikjent Hussain og dermed legitimert Gules standpunkt, forandrer ikke dette. Kjennelsene er et alvorlig overgrep mot norsk rett og sikkerhet, og sier noe om hvor fremskreden ideologiseringen av forvaltningen er. Hadde mediene oppfylt rollen som fjerde statsmakt hadde de ikke kunne ture frem.

Relativiserer jihad

Gule synes det er forkastelig at norsk påtalemyndighet vil ha dømt noen for bare det å ha reist til Syria for å krige. Da dømmer de selve intensjonen og den bør man innenfor Gules rettsoppfatning ha spillerom for. Det er først når det begås handlinger at man kan dømmes. Men så påpeker han at også opposisjonen som Norge støtter begår forbrytelser, og Assad-regimet er illegitimt, så what’s the fuss? I mørket er alle katter grå. Den som er uskyldig kan kaste den første sten osv.

Gule manipulerer for å kunne relativisere. Anno 2015 vet folk som drar til Syria hva de slutter seg til. En organisasjon som begår systematiske forbrytelser. Norge støtter ikke Assad og heller ikke opposisjonen, annet enn i ideell forstand.

Men her dukker et annet moment opp: Å bygge en bro over til strømmen av syriske flyktninger til Europa. Hvis man kan relativisere krigen og få Syria-farerne til å fremstå som respondenter på en brutal krig der alle har blod på hendene, kan man humanisere både flyktningene og jihadistene. NRK har lenge kjørt på en slik linje. De hadde en jingle som gikk foran hovedsendingen 07.30 der en kriger roper Allahu akbar – give us your money or guns, i minst to år. Slik skulle lytterne vennes til at krigerne mot Assad er the good guys.

PST på feil side

Gules hensikt skinner igjennom: Det er PST som er på feil side.

Det synes ikke som det er gjort noen vurdering av om norske terrorparagrafer i det hele tatt kan brukes i borgerkrigssituasjoner, særlig der hvor norske myndigheter faktisk støtter opposisjonen, som også benytter særdeles brutale midler.

En ytterligere konsekvens av PSTs «knuse»-strategi er handlinger i gråsonen eller på feil side av grensene som settes av lov- og regelverk.

Norske myndigheter støtter per definisjon ikke en opposisjon som begår forbrytelser. Det er en tilsnikelse å hevde noe slikt. PST bruker ingen «knuse-strategi», de forsøker å løse en oppgave som blir stadig vanskeligere, fordi jihadist-miljøene vokser. I stedet for å forstå PSTs situasjon, mistenkeliggjør Aftenposten og Gule dem.

Å anvende venstresidens offer-strategi fra 1970-årene på dagens islamister, er det samme som å løpe deres ærend. Det er det Gule, Aftenposten og NRK gjør.

Konklusjon: Trusselen overdrevet

Gule reiser ett relevant spørsmål. EOS-utvalget oppdaget at PST benyttet bevisst ryktespredning om personer som ikke er mistenkt for straffbare forhold. En så alvorlig påstand må få en avklaring.

Bakgrunnen for kronikken er at PST ønsker nye fullmakter i bekjempelsen av jihadismen. Gule ønsker ikke å gi dem det. Han er her på linje med norske medier som er systematisk kritiske til og mistenksomme overfor PST.

Men over hele Vesten ser vi at sikkerhetspolitiet og overvåkingstjenestene er tvunget til å benytte polisiære metoder fordi politikerne rygger tilbake for å grensesette islam i et åpent demokrati. Vi risikerer å skli mot et overvåkingssamfunn fordi politikerne nekter å ta ansvar.

Her ser aktivister som Gule sin gyldne anledning til å angripe samfunnets egne beskyttere. Hva som da er deres egentlige agenda er ikke så vanskelig å tenke seg.

Bruken av disse virkemidlene (red.: PSTs) tilsier at trusselen mot Norge må være svært alvorlig.

Men er den det? Den er opplagt ikke null. Det foreligger en trussel fra den globale jihadismen og dermed også potensielt fra denne ideologiens tilhengere i Norge.

Men hvor stor er trusselen? Kan dette anslås? Og hvordan sammenligne med trusselen fra andre miljøer?

En konstruert parallell

Her trekker Gule frem høyreekstremistkortet. Statusen som ekspert må ha gått ham til hodet, for han serverer uten å blunke det rene vrøvl. Når det gjelder høyreekstreme finnes det ingen forståelse for retten til ytringsfrihet:

det foreligger en del hatefulle og truende uttalelser fra personer med høyreekstreme holdninger. Ingen siktelser, tiltaler eller domfellelser.

Han mener på ramme alvor at det finnes grunn til å sammenligne det høyreekstreme «miljøene» (han bruker flertallsformen) med jihadister og salafister. Satt på spissen: den flokken som ikke er påvist – Knights Templar – later man som finnes, mens den bevegelsen som er global – jihad – bagatelliseres og reduserers:

Vurderingen av det høyreekstreme miljøet kan i stor grad også gjøres gjeldende for det norske jihadist-miljøet. Det er lite, det er løst organisert, har beskjeden gjennomføringsevne og er rettet mot utlandet når det gjelder handlinger – nemlig Syria.

Beskjeden gjennomføringsevne? La de ordene klinge med når du leser om forbindselseslinjene fra Norge til global jihad. Det er bare noen dager siden FBI kunne bekrefte at den norske jihadisten fra Larvik deltok i massakren på Westgatesenteret i Kenya.

Boomerang

Denne systematiske bagatelliseringen av jihadismen blir pinlig i det øyeblikk en nordmann er tatt som gissel. Som Kjetil Stormark sa: Å legge ut en facebook-oppdatering på at han var i Idlib var neppe det smarteste Grimsgaard-Ofstad gjorde. Det finnes nordmenn i Syria og det finnes folk i Norge, som jobber for IS. Krigen befinner seg også i Norge. Det er dette Aftenposten og Gule ikke vil at vi skal forstå. De gjør i stedet PST til problemet.

Gules intensjon kommer tydelig frem:

PSTs strategi fremstår derfor som problematisk. Den er ensidig, overdreven og uten godt belegg i den faktiske terrorfaren fra jihadist-miljøet. Den virker stigmatiserende overfor deler av det muslimske miljøet i Norge.

For å skåne muslimer i Norge og Europa må terrortrusselen tones ned. Det vil i praksis si å øke terrorfaren.

Det er det den brutale gisselsituasjonen illustrerer.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629