Innenriks

Fagdirektør for analyse i PST, Jon Fitje Hoffmann, tar et oppgjør med Lars Gules mistenkeliggjøring av PSTs etterforskning av jihadister i Aftenposten.

Premissene til Gule er gale, som f.eks når han påstår at økt etterforskning er lik stigmatisering. Hvor har Gule dette fra, det henger ikke sammen, skriver Fitje Hoffmann. Han uttrykker seg forsiktig.

Å forutsette at muslimske nordmenn føler seg stigmatiserte fordi PST etterforskar kriminalitet, er lite fornuftig.

Men så slår Fitje Hoffmanns politiske korrekthet inn og det gir åpning for Lars Gule-typer:

Mitt klare inntrykk er at dei aller fleste nordmenn (uavhengig av religion) ser på ekstreme islamistar som kriminelle voldsforbrytarar.

Dei representerer ikkje muslimar generelt, verken norske eller andre.

Jihadistene er kriminelle i den forstand at de begår forbrytelser som er straffbare, men de er også noe mer, de er politiske forbrytere og det er noe annet. Fitje Hoffmann forsøker å trekke opp en grense mot det politiske når han sier at de ikke «representerer muslimer generelt, verken norske eller andre».  Dermed oppkaster PST-lederen seg til autoritet på islam. Det burde han holde seg for god til, når det står en rekke autoriter klar til å si at de er en del av islams historie og tradisjon, og det er folk både på utsiden og innsiden. Hvis Fitje Hoffmann skulle vært konsekvent måtte han sagt det samme om Saudi-Arabias religion, for den er to alen av samme stykke som IS sin. Men det ville han aldri funnet på. Slik vever PST seg inn i motsigelser de ikke kommer ut av. Det hemmer arbeidet mot radikalisering.

Man forstår behovet for en slik demarkasjonslinje, men det spiller i hendene på de som mener at muslimer ikke behøver å ta noe oppgjør med sidene ved islam som produserer ekstremisme. Dette er relativt elementær innsikt, likevel ignorer PST den.

Ellers skriver Gule så mye vrøvl i sin kronikk at han stiller seg laglig til for hogg:

Gule har heller ikkje so mykje tiltru til norsk rettsvesen. Han viser til ein 24-åring frå Fredrikstad som vart dømt til åtte års fengsel «for sine meninger». Og viss PST tek ut fleire tiltaler basert på den aktuelle paragrafen i straffelova (§ 147a-d) so er PST «på ville veier».

Prinsipielt meiner Gule at ein skal straffeforfølgje folk som bryt lova. Men altso ikkje med dei paragrafane som Gule ikkje likar, til dømes kriminalisering av deltaking i terrorgrupper.

Fitje Hoffman etterlyser hva Gule vil stille opp med mot trusselen, som han innrømmer finnes.

Etter å ha fremja påstandar om at PST sitt arbeid «virker mot sin hensikt og truer rettsikkerheten» – kunne ein kanskje tenkje at Gule har eit alternativ forslag om korleis terrortrusselen bør handterast.

Trass alt innrømmer han at det føreligg ein trussel og ein reell fare for terrorhandlingar. Men noko alternative forslag, det har han ikkje.

Men Fitje Hoffmann burde adressert at Gule har en agenda, og det er bagatellisering og relativisering av jihadismen, som er  å skjerme muslimer mot stigmatisering.Men det er jo det samme Fitje Hoffmann og PST gjør når de påstår at IS ikke har noe med islam å gjøre. Gule er bare mer ekstrem, han går så langt at han vil obstruere PSTs arbeid. Fitje Hoffmann burde slått fast at muslimer ikke trenger noe forsvar som i realiteten er en apologi for terror. Ville ikke det vært en anerkjennelse av at også norske muslimer kan tenke selvstendig?

 

 

 

 

Mest lest

Meyer på jordet