Kommentar

Tidligere Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold hadde et innslag i Verden på lørdag 25. mai som var et eneste langt defensorat for dem som drar til Syria for å støtte opprørerne. Rettferdiggjøring av jihadister er drøyt, selv til NRK å være.

Finnes det ingen redaksjonell kontroll i NRK? Redaktør Per Arne Kalbakk forsikret etter romsaken at den skulle skjerpes.

Wold har tidligere demonstrert at hun er uforutsigbar. Men man skulle tro at noen år i Midtøsten hadde gitt en viss ballast. Her ga hun fritt utløp for en vinkling der hun og rådgiver i Det Islamske Forbundet, Ihab Timraz, spilte på lag: tesen var at Syria-farerne ikke er annerledes enn andre nordmenn som har dratt ut i krig og konflikt, og det ble trukket en direkte sammenligning med soldater i Nato- og FN-operasjoner. Generalløytnant Robert Mood var med på notene.

Det fantes en negativ motpol: Nordmenn som går i IDFs tjeneste. Hvorfor straffeforfulgte eller overvåket ikke norske myndigheter disse, slik PST overvåket Syria-farerne? Dette måtte PSTs Jon Fitje Hoffmann svare på.

Nils Nordberg hadde først lest fra PSTs trusselvurdering, som advarer om radikaliseringen som skjer i visse muslimske miljøer. Det ble fremført med dramatiserende musikk. Noen drar til Syria for å delta, og dette stiller Norge overfor ukjente trusler.

Men er det trusler? Sidsel Wold og Ihab Timraz syntes å mene at dette var politisk forfølgelse. Det er dermed ikke det politiske synet til jihadistene det er noe galt med, det er det politiske synet til norske myndigheter.

Timraz stilte spørsmålet: En hel verden er mot Assad-regimet, men dem som drar for å bekjempe det, kaller vi terrorister. Hvorfor?

– Dette er individer som ofrer liv og lemmer. En hel verden ønsker å se Assad falle. Da er det ironisk at man kaller dem som vil bekjempe det for terrorister, sa Timraz.

Wold lot spørsmålet gå videre til Fitje Hoffmann.

– Stempler dere ikke en hel gruppe?

Fitje forsøkte å komme henne i møte uten helt å gi slipp å virkeligheten:

– Vi ønsker slett ikke å skjære alle over én kam. PST forsøker bare å følge med på dem som vi tror kan være farlige. Verden er kompleks.

Så kunne fortelleren Wold utfolde seg.

– I alle år har nordmenn dratt ut for å delta i krig og konflikt, enten de dro som korsfarere for å ta Jerusalem fra muslimene eller de dro til Spania for å kjempe mot Francos diktatur. Mer enn 20.000 var FN-soldater i Libanon. Tusener har senere deltatt
i Nato- og FN-operasjoner. Noen ganger kalles det krig, andre ganger humanitære oppdrag eller fredsoperasjoner. Eventyr, spenning, penger og idealisme trigger unge menn.

Hun hadde hanket inn Aslak Nore, som tjenestegjorde for Nato i Bosnia. Han kunne bekrefte at motivasjonsfaktorene er eventyrlyst, kameratskap, idealisme, spenning, penger.

Over til generalløytnant Robert Mood, som snakket om «dem som drar ut». Det var noe uklart om det også gjaldt Syria-farerne. Han bekreftet at det var «penger, eventyr, adrenalin» som lokket og «det å bidra til noe som var større enn en selv». Så får han direkte spørsmål om Syria-farerne og svarer:

– Om de norske Syria-farerne som PST følger, har jeg åpenbart ikke noen mening, men generelt betraktet føyer deres engasjement seg inn i rekken av nordmenn som står opp mot tyranniet og kjemper for det de tror på og reduserer lidelsene for uskyldige.

Timraz poengerte at «Syria-farerne ikke er en ensartet gruppe» og mente med det at mange var der for å hjelpe.

Tid for å introdusere den stygge ulven i fortellingen: nordmenn som drar til Israel.

– I løpet av årene har mange nordmenn tjenestegjort i den israelske hæren, blant annet talsmannen Bjørn Herman, som er norsk statsborger. I tillegg er det mange som drar ned for å utføre kortvarige oppgaver. IDF bryter folkeretten daglig pga. okkupasjonen. I tillegg konkluderte en FN-rapport at IDF begikk krigsforbrytelser i 2009.

Den sørafrikanske dommeren Richard Goldstone sto bak rapporten, og han tok senere avstand fra den. Dette vet Wold. Eller glemmer hun det som ikke passer?

Ihab Timraz kan nå beklage seg over norske myndigheter som overvåker de idealistiske Syria-farerne, men ikke gjør noe med dem som går krigsforbryterske Israels ærend.

– Ja, hvordan kan dette henge sammen? spør Wold henvendt til Fitje.

– I den grad dette skulle være en sak for norske myndigheter, ville det være Kripos sitt bord, svarer han.

Wold kan bare spekulere på grunnene til forskjellsbehandlingen:

– Hva gjør Syria-farerne annerledes? Er det fordi de er muslimer? Er det fordi de reiser av ideologiske grunner? Lokker ikke krig frem voldsomme følelser hos andre?

Nore hentes inn for å fortelle at han har ropt norrøne kamprop og fikk trang til stadig sterkere adrenalin-kick, i Irak og Afghanistan.

Wold:

– Selv om bildet kan føles likt, er det stor forskjell på hvordan myndigheter og nordmenn ser på FN og Nato vs. Syria-farerne.

– Tror du det er mer grunn til å være bekymret for Syria-farerne når de vender hjem?

Mood:

– Min erfaring i forhold til veteraner er at de tvert imot vender hjem med større respekt for demokratiet, at det ikke skaper seg selv. I tillegg har mange veteraner opplevd muslimers gjestfrihet, og vet at det ikke er religionen som er problemet, men ekstremismen, uansett hvilken form den kommer i.

Sidsel Wold benyttet sin kunnskap og NRKs ressurser til å lage et propagandainnslag som rettferdiggjør og legitimerer jihadistene som drar til Syria. Det var slik innslaget var lagt opp. Hvis hun ønsket å vise at ikke alle var jihadister, hadde hun laget et annet innslag.

Når NRKs rutinerte reportere benytter sin posisjon til å styrke jihadistenes rennomé, er det alvorlig. Det undergraver PSTs arbeid og styrker den islamistiske strømningen som sørger for rekrutter til krigen. At generalløytnant Mood kunne delta og spille sin rolle, er nesten utrolig: Han burde skjønt nok til å legge inn noen reservasjoner. Det gjorde Fitje.

http://radio.nrk.no/serie/verden-paa-loerdag

 

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også