Sakset/Fra hofta

TV 2 kunne i helga opplyse at tallet på personer med hemmelig identitet har økt med tregangen det siste tiåret, slik at det i dag er 856 personer som lever på denne måten her landet. Den oppsiktsvekkende økningen ble presentert uten noen forkaring. Å finne den, ble overlatt til seerne selv, deres fantasi, kunnskaper og fordommer. Og det er jo det vanlige når norske medier legger fram stoff med «farlig» og kontroversielt innhold. Norsk medier trives best i tilsløringens og mystikkens verden og med sin tilslørende funksjon når de presenterer slike saker, når de lager reportasjer i samsvar med meningselitens interesser og anbefalinger.

Ikke et ord ble altså sagt om hva som er forklaringen på økningen i tallet på skjulte identiteter. Heller ikke i lignende reportasjer i den reklamefinansierte TV-kanalen har seerne fått noen forklaring på dette fenomenet, som i mars i år da TV2 kunne fortelle at på personer med fiktiv identitet og hemmelig adresse da var 817 og at 409 av dem var barn.

Mennesker som har behov for å leve på hemmelig adresse, kan gjøre dette på ulike nivåer. Det er adressesperring med kode 6 som gir det beste vernet, går det fram av en orientering fra myndighetene. Ved denne beskyttelsesformen vil personens bostedsadresse ikke ligge tilgjengelig i folkeregisterbasene hverken for offentlige myndigheter eller for private. Kun få betrodde personer har tilgang til opplysningene om vedkommendes adresse. Skatteetaten vil bare ha tilgang til opplysning om bostedskommune. For øvrige offentlige myndigheter vil ikke bostedskommunen være tilgjengelig. Med en så begrenset personkrets som har tilgang til adresseopplysninger, vil det være liten fare for lekkasje eller at man blir utsatt for utro tjenestemenn, heter det i orienteringen..

Mennesker utstyres med nytt navn og identitet på nytt bosted for at de ikke skal kunne oppspores av voldelige personer som er livstruende for dem. Dette er selvsagt en stor belastning for dem det gjelder. De som blir intervjuet av mediene i reportasjer om slike saker, er kvinner, noe som er naturlig siden det stort sett er kvinner som må gå i skjul på denne måten, ofte sammen med barna sine.

Det «klassiske» tilfellet av kvinner som må leve i skjul, er kvinner som må gå i dekning for mannlige psykopater som ikke vil gi slipp på ofrene sine. Men det har neppe vært en tredobling av tallet på mannlige psykopater her i landet det siste tiåret, som lever i forhold med kvinner. Forklaringen på økningen i tallet på skjulte identiteter må søkes i andre forhold, og da peker multikulturen seg ut. Det har vært flere reportasjer i mediene de siste årene om muslimske jenter (og gutter) som må leve i skjul for å slippe unna å bli tvangsgiftet av foreldrene sine. Tall fra offentlige krise- og kvinnesentre viser en overvekt av utenlandske kvinner på disse sentrene, kvinner som er gift med utenlandske eller etnisk, norske menn, uten at jeg noen gang har sett noen statistikk for hvordan fordelingen er.

Økningen i tallet på personer med skjult identitet de siste årene ser altså ut til å ha  sammenheng med den store innvandringen av personer fra fjerne kulturer. En vesentlig del av denne økningen er knyttet til muslimske miljøer, men kan også ha sammenheng med at kvinner fra fjerne kulturer, gift med nordmenn, løper større risiko for å bli utsatt for vold av sine ektemenn enn etniske norske kvinner gift med etnisk norske menn.

Hadde forklaringen på den økte bruken av skjulte identiteter vært å finne i økt vold i nære relasjoner i den etnisk norske populasjonen og i norske menns mishandling av utenlandske kvinner, hadde myndighetene neppe lagt bånd på seg med hensyn til statistiske opplysninger om fordeling o.l. Når slike opplysninger i denne aktuelle saken ikke kommer fram i mediene, kan man med stor sikkerhet fastslå at økningen i all hovedsak er knyttet til våre nye (muslimske) landsmenn. Og det er jo en opplysning og en forklaring som myndighetene mener at vanlige folk ikke tåler å høre, fordi det kan vekke «fremmedfiendtligheten, islamofobien og rasismen» i folk og legge kjelker i veien for politikernes multikulturelle prosjekt.

Og det var vel også denne mekanismen som var i arbeid da NRK-Dagsnytt kl. 08.30 den 14. oktober kunne melde at stadig flere fra Østfold vil kunne reise til utlandet (sic) for å delta i krigshandlinger (sic). Innslaget i Dagsnytt kom etter store oppslag i mediene om at en islamsk konvertitt fra Halden har dratt til Syria for å delta i den islamske jihaden der. Oppslagene hadde øyensynlig falt NRK-redaksjonen tungt for brystet. For å demme opp for den økende «islamofobien» i landet, unnlot de å nevne islam, jihad og Syria i denne reportasjen, som dermed framstod som et mysterium og et eventyr for tilhørerne. Og det er det norske medier forteller dere, folkens, eventyr– dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år.