Sakset/Fra hofta

Frifinnelsen av Ubaydullah Hussain gjør det fristende å børste støvet av en dom avsagt i Stavanger tingrett før sommeren.

I en privat straffesak reist av SV-politiker Marcela Molina mot den over stokk og stein frittalende Torgeir Bjelland, tidligere politiker i Norgespatriotene, ble sistnevnte dømt for sjikane etter blant annet å ha skrevet at

hun er så frastøtende at hun i en periode måtte stenges inne ved Stavanger psykiatriske sykehus.

I premissene for dommen het det at

betegnelser som «frastøtende» og «manne- og fedrelandshater» krenker en persons æresfølelse.

Retten slår også fast at Molina ikke skal tåle slike karakteristikker, selv om hun er politiker og aktiv i den offentlige debatten.

Nå var ikke Hussain anklaget for sjikane – det burde kanskje ha vært flere anklagepunkter? –, men for indirekte oppfordring til terror, så fra et rent juridisk synspunkt har ikke de to sakene all verdens forbindelse.

Men politisk og moralsk er det en forbindelse. For når det er norsk domstolspraksis at en person har rett til vern mot bestemte ytringer som krenker æresfølelsen, faller det naturlig å spørre seg om de pårørende til ofrene for terroren som Hussain forherliger, ikke er blitt minst like sterkt krenket som Molina.

Så lenge Hussain går fri og Bjelland ikke gjør det, etterlater de to dommene sett i sammenheng et inntrykk av at det er greit å krenke terroraksjoners etterlatte, men ikke en politiker som har sluppet i alle fall denne unåden. Det harmonerer neppe særlig bra med den allmenne rettsfølelsen.

 

Aftenposten: Norgespatriot dømt for netthets av SV-politiker