Den tvilsomme dommen mot Ubaydullah Hussain angripes fra stadig flere hold. På egen blogg og på Dagsavisen Nye meninger slår den gamle raddisen Ingvar Ambjørnsen fast at ytringsfriheten i Norge er blitt begrenset siden han begynte som skribent.

Ambjørnsen har deltatt i en gallupundersøkelse om ytringsfrihet i Norge i regi av Den norske Forfatterforening.

Det er en grundig undersøkelse. Gjennom et hundretall spørsmål får jeg bryne meg på temaet fra ulike hold og ståsteder. Hvor går ytringsfrihetens grenser? Hvor langt er jeg villig til å gå? Har jeg selv vært utsatt for sensur? Trusler? På spørsmål om ytringsfriheten i Norge er blitt begrenset siden jeg begynte som skribent, svarer jeg ja. Det er nedslående at jeg ikke engang trenger et sekunds betenkningstid.

Da han begynte å skrive var det nærmest utenkelig at skjønnlitterære verk ville bli inndratt eller forbudt. Egentlig var det bare en beskrankning, skriver Ambjørnsen: Det var forbudt å oppfordre andre til å bryte loven.

Ble han utsatt for trusler av noe slag? Ja. Ofte. Men bare en eneste gang har han følt et visst ubehag. Og, en viktig forskjell:

Det var aldri noen som kom hjem til meg og skjøt hull i vinduet.

Mens jeg sitter med gallupundersøkelsen min, faller dommen mot Ubaydullah Hussain. På VG Nett leser jeg: «28 åringen frifinnes for å ha framsatt hatefulle ytringer mot forfatter Amal Aden. Bakgrunnen for frifinnelsen er at retten ikke kan utelukke at uttalelsen i forbindelse med at Aden ble utsatt for vold, var en utlegning av Koranen.»

For jødehets, og trusler mot to journalister blir han dømt. Det er naturligvis både utmerket og nødvendig, men jeg merker meg altså først og fremst at min forfatterkollega Amal Aden skal måtte tåle å bli ønsket død ved steining i Oslo i år 2014. Det er meg knekkende likegyldig om dette er en hatefull melding fra en religiøs fanatiker, eller en «utlegning av Koranen». Jeg vil ikke ha det sånn.

Vel, knekkende likegyldig er det sant å si ikke. En som evner å tenke prinsipielt på dette helt avgjørende punktet er juristen Tor­stein Ulse­rød, Civita:

(..)Vel så inter­es­sant er imid­ler­tid føl­gende utta­lelse i dom­men: «Ret­ten fin­ner det klart at det ikke kan straf­fes (..) hvis det var ment som en utleg­ning av Koranen (..)»

Sys­te­met fun­ge­rer altså slik: Reli­giøse men­nes­ker har et sær­lig vern mot ver­bale kren­kel­ser etter straffe­lo­ven. Man har «ingen rett til å krenke norske jøder», som dom­men slår fast. Sam­ti­dig sør­ger reli­gions­fri­he­ten for at reli­giøse kan krenke andre så mye de vil, bare de kan vise til en reli­giøs tekst.

For å nyte et straffe­retts­lig vern mot hate­fulle ytrin­ger er det altså ikke nok å til­høre en «utvalgt» mino­ri­tets­gruppe. Man må også bli kren­ket av noen som ikke har et enda ster­kere vern.

Utgangspunktet er at Aden får bank på åpen gate av et par somaliske kvinner, fordi hun er lesbisk. Hun har gjentatte ganger vært truet, og ville ikke forklare seg i saken mot Hussein av frykt for represalier. Enkelte av hennes foredrag og opptredener er blitt stoppet av politiet fordi man har fryktet at livet hennes har vært i fare, påpeker Ambjørnsen.

I 2010 mottar Aden Zola-prisen. Den deles ut til «personer som åpent og uredd har avdekket forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge». Bravo. I 2014 får hun en tupp i baken.

At det blir tålt at Aden behandles på denne måten, blir ekstra betent når vi vet at kvinnelige samfunnsdebattanter utsettes for ekstra hets og trakassering i kommentarfeltene. Mange er helt åpne på at de ikke orker mer. De gir seg. Holder kjeft. At Hussain frifinnes for hetsen mot Aden, er en hån mot langt flere enn henne.

Snart får lyrikkinteresserte i Oslo storfint besøk når den dansk-palestinske poeten Yahya Hassan kommer for å lese fra sin debutsamling. Boken har solgt i sensasjonelle 100.000 eksemplarer i Danmark, og foreligger snart i norsk språkdrakt. Men på samme måten som i tilfellet Aden, må også politiet i Danmark av og til avlyse opplesninger og bokbad med Hassan. Han trues hele tida på livet, og bor på hemmelig adresse.

Han kommer selvsagt til Norge med egen livvakt. Vær velkommen, dikterbror! Men pass deg.

Ingvar Ambjørnsen: En mangelfull dom

Yahya Hassan kommer til Litteraturhuset i Oslo som del av programmet på Morsmålsdagen 21. februar. Han skal lese opp dikt og delta i en panelsamtale om morsmål, språk og identitet sammen med den samiske joikeren Inga Juuso, og skuespiller og forfatter Veronica Salinas fra Argentina, bosatt i Oslo. Panelet ledes av Ali Esbati.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂