Det er omstendighetene rundt overfallet på Amal Aden som vekker til ettertanke; hun står ved Nationalteatret og venter på Aslak Nore for at de sammen kan dra på en skole vestpå for å snakke om utfordringer i det flerkulturelle Norge.

Rett før han dukker opp, kommer to somaliske kvinner i sine tøybylter, og den ene dæljer til Aden med veska, hardt nok til at briller knuses og hun får et kutt. Aden har opplevd mer truende situasjoner, som den gangen hun ble truet i kjelleren på Sølvberget i Stavanger.

Det sjokkerende her var at det skjedde 0750 om morgenen, midt på åpen gate.

Dermed signaliserer damene at Aden er underlagt deres kontroll og justis, og at de bryr seg katten om norsk lov eller norsk offentlighet.

Angrepet føyer seg inn i rekken av tilsvarende overfall på personer som muslimer mener sviker dem. Det slår ikke feil: muslimer som bryter ut og kritiserer enten tro eller miljø, blir før eller senere straffet. Kadra Yusuf er slått ned på åpen gate. Walid al-Kubaisi valgte å flytte fra Tøyen. Andre holder en lav profil. Danmark har opplevd flere angrep på «avhoppere». Nå sist med Ahmed Akkari og Yahya Hassan.

Norske medier trekker ingen slike linjer. De ser det bare som isolerte hendelser. Slik slipper de å lære noe og se noen sammenhenger. Det er lettest slik.

Slik kan man også markere Krystallnatten uten å være konkret på hvem det er som truer hvem.

 

http://www.nrk.no/norge/amal-aden-overfalt-i-oslo-sentrum-1.11347093