leonard-cohen

Den canadiske barden Leonard Norman Cohen har i flere tiår nå vært å anse som godt voksen, og den 21. september 2014 fyller han 80 år. Jeg har hatt stor glede av hans tekster og musikk – nei, mye mer enn som så, de har vært en viktig del av livet mitt – i godt over 40 år og jeg nytter høvet til å si noen takkens ord i anledning fødselsdagen.

Cohen produserer totalmusikk selv om sammenligningen med salig Wagner, begrepets angivelige opphavsmann, kanskje ikke umiddelbart er den som synes mest naturlig: tekstene, melodiene og fremføringen danner en treenighet hvis inntrykk på tilhøreren vide overstiger det summen av enkeltelementene kan avstedkomme. Han skriver om viktige ting: kjærlighet og svik, liv og død, kamp og tap og mye annet som fyller et levet liv. Ikke sjelden lar han motsetningene gripe over i hverandre på måter som er samtidig kunstnerisk stimulerende og intellektuelt overraskende. Det er klok musikk det Cohen leverer.

Mye mann-kvinne spenning finnes i Cohens tekster, ikke minst i de best kjente av dem, men jeg velger i stedet å gi til beste et par tidlige eksempler fra hans “oeuvre” som har mer med krig enn kjærlighet å gjøre. Setningen “When they poured across the border, I was cautioned to surrender. This I could not do” brente seg inn i meg mens jeg ennå var en meget ung student. Den stammer fra “The Partisan” på platen “Songs from a Room” fra 1969.

Man skal være meget forsiktig med å ta Cohens tekster til inntekt for det ene eller andre politiske synet, men la meg nevne at “The Partisan” visstnok var spesielt populær i Polen før jernteppets fall. Som et apropos kan tillegges at vi nå i høst også markerer 70-årsjubileet for Armia Krajowas heroiske, men mislykkede, oppstand i Warzawa 1944; skulle noen velge å se sangen i en slik sammenheng, ville det ikke være meg imot.

Det andre eksempelet er “Field Commander Cohen” fra “New Skin for the Old Ceremony” (1974). “I know you need your sleep now, I know your life’s been hard. But many men are falling where you promised to stand guard” er to linjer fra sangteksten. Den var en opplevelse for 40 år siden, og den er det fremdeles.

Hva gjør Cohen nå? Han fortsetter å skrive tekster og musikk like godt som noen gang, skulle jeg våge å påstå. Jeg har tidligere vært inne på hans forhold til mørke og imperfeksjoner i disse spaltene; der finner du også et par andre og nyere musikkeksempler som viser at han mer enn holder koken fremdeles. Det samme bar så utvilsomt hans foreløpig siste konsert i Oslo for et år siden bud om. Jeg håper han kommer tilbake.

Den 22. september i år slipper 80-åringen enda en plate, “Popular Problems.” Foreløpig kjenner jeg bare én av de ni nye sangene denne skal inneholde, nemlig “Almost like the Blues”, men dette sporet er til gjengjeld utsøkt og typisk Cohen på alle de måter.

Til alle de mange vennene av hans musikk: Løp og kjøp! Vi bidrar mer enn gjerne vår skjerv til denne mannens “retirement fund.” Han er av dem som har gitt langt mer enn han har tatt.

Les også

-
-
-
-
-