Sakset/Fra hofta

Hvis Sverigedemokratene er ytterliggående, hva skal man da kalle et politisk etablissement som tar mål av seg til at Sverige skal bli en nødhavn for verdens lidende? I år vil det resultere i 135.000 nye svensker.

Det kan bli mange flere.

En statsminister fra et konservativt parti sier at «dette ikke handler om politikk, men om medmennesklighet». Han ber svenskene åpne sine hjerter og lommebøker slik at Sverige kan ta imot de plagede menneskene.

Politikk handler om styring, om fordeling av ressurser. En nasjonalstat skal først og fremst tilgodese befolkningen. Sverige har som første land i historien sagt at «nei, ansvaret gjelder hele verden». Det norske sosialdemokrati har samme retorikk, men Sverige er det første som omsetter det i praksis.

Det er politikk som misjonering. Når en konservativ statsminister uttrykker seg som en predikant forstår man at Sverige er grepet av en vekkelse. Det nye Sverige er et gigantisk eksperiment.

Sjelden eller aldri har et velutviklet land spilt hasard med sin fremtid slik Sverige gjør. Selv et stort land ville hatt problemer med å ta imot 135.000 mennesker på ett år, og skal man tro Fredrik Reinfeldt er dette bare begynnelsen. Sverige står klar til å være livbåt for hele verdens befolkning.

Sosialdemokratene kan ikke være dårligere.

Foreløpig viser ikke de store norske mediene noen vilje til å se kritisk på det svenske eksperimentet. NRK later som om det er det sunne, normale Sverige mot de slemme Sverigedemokratene. Slik binder de seg til den samme masta. Hvordan skal NRK forklare neste svenske intifada? Det vil selvsagt være politiets skyld, slik det var i Husby, da en utlending ble skutt. Eller det er de sosiale vilkårene, for lite penger og diskriminering. Dette er «open-ended» forklaringer – for med tilstrømming av titusener av mennesker fra underutviklede land vil det alltid være for lite penger og for dårlig behandling. Sverige vil kunne skru seg selv ned, grave seg ned i et stadig dypere hull.

Norge gjør det samme, men takten og dimensjonene er ikke like vanvittige, og oljerikdommen demper virkningene. Men retningen er den samme.

Nettopp derfor orker eller ønsker ikke norske medier og politikere å snakke om hva som skjer i Sverige. Vi tar heller imot de innsatsvillige ungdommene som flykter hit for å få jobb. De flykter også fra noe.

Norske medier/politikere havner på etterskudd. Når en svensk kunstner dømmes til et halvt års ubetinget fengsel for noen plakater, får det nesten ingen oppmerksomhet. Man later som det ikke har funnet sted. At Sverige kan bli en eksportør av ekstremisme og terror, ser det heller ikke ut til at norsk etablissement har fantasi til å forestille seg.

I Danmark har man oppdaget farene for lenge siden. Det var herfra de tre terroristene kom som planla å angripe Jyllands-Posten og skjære hodene av redaksjonen.

Svenskene hisser seg opp over danske kritikere. Den nye nordiske krigen er mellom Sverige og Danmark. Norge står passivt i mellom, men driver i svensk retning. Derfor er dagens valg også et valg som betyr mye for Norges fremtid.