Hadia Tajik må være høy på seg selv. Hun har vært lenge nok i Ap-ledelsen til å ha lagt seg til den belærende, irettesettende tonen: – Nei, vet du hva, dette går for langt!

Den hun irettesetter og belærer om skikk og bruk, er FrPs Mazyar Keshvari, som tillot seg å fortelle henne at det er uklokt å trekke frem sin bakgrunn hver gang hun møter kritikk. Da gjør hun seg selv til offer.

For en tid tilbake prydet hun hele forsiden av Dagsavisen: – De hater meg for den jeg er.

Det er det utvilsomt noen som gjør. Men ved å aksentuere denne siden av kritikken, gjør Tajik den til et politisk våpen. Hun snur det den andre veien. Er det klokt?

Når hun samtidig uttaler seg på vegne av gruppen hun identifiserer seg med, tar hun store problemer innover seg. Det virker ikke som hun forstår det.

Keshvari forsøker å advare henne. Han skriver at hennes argumentasjon er den samme som førte til at de pakistanske sex-gjengene kunne holde på i Rotherham og andre byer uten at noen reagerte. Myndighetene visste, men gjorde ingenting. Lederne institusjonaliserte en kultur som forbød offentlig ansatte – enten det var sosialarbeidere, kommuneledelse eller politi – å ta affære.

Det var ikke la-skure-politikk, det var en aktiv neglisjering. Nettopp fordi britisk establishment har latt seg skremme til ikke å kritisere muslimer, som har fått frikort.

Ingen gruppe bør få frikort. Når det er en underlegen gruppe med oppfatninger som avviker sterkt fra storsamfunnet, er risikoen for «misbruk» sterk.

Ønsket om å tekkes og imøtekomme preger også norske myndigheter. Når Tajik trekker opp identitetspolitikk og offerkort, er hun med på å invitere til et søkelys på forskjellsbehandlingen.

Når hun møter kritikken med at den er uanstendig, forsøker hun å gjøre den illegitim.

For det er dette lederskap handler om: å sette en standard. Fremskrittspartiet har med håndteringen av denne saken satt sin standard.

 

«Uanstendigheten» i Fremskrittspartiet er ikke ny. Partiet har tatt for lett på dannelse og verdidebatten. Men når det er sagt: Det er heller ikke mye dannelse å spore i mediene eller blant andre politikere, og det er noe av kjernen i problemet.

De nye Ap-lederne eksellerer i å tukte FrP-ere, men hører ikke skramlingen av skjellettene i eget skap.

Sosialistene har tatt lett på de anti-vestlige holdningene som mange innvandrere bringer med seg, og særlig muslimer. I stedet for oppdragelse klapper de dem på skulderen og glemmer raskt alle uttalelser om at USA sto bak 9/11 eller at jødene styrer USA. De lukker øynene for hetsen mot liberale og sekulære muslimer.

Skal man lykkes i det norske samfunnet, må man holde seg i hovedsporet, det som defineres av Arbeiderpartiet og mediene. Det innskrenker automatisk ytringsfriheten.

Hvis Tajik skulle hatt troverdighet, måtte hun tatt et oppgjør med holdningene som førte frem til Trojan Horse-planen i Storbritannia om å ta over offentlige skoler, og sex-gjengene i Rotherham og andre byer. Signalene er entydige og enslydende over hele Europa. Det er nettopp denne sosiale segregasjonen og myndighetenes passivitet og toleranse overfor den som gjør Syria-farerne til en del av et mye større problem. Det er slett ikke snakk om en liten minoritet. Det er toppen av et isfjell.

Men det vil ikke Tajik høre noe om. I stedet anbefaler hun at unge muslimer får en Koran «før ekstremistene tar dem».

Tajik forstår ikke at lyset hun ser i tunnelen, er et motgående tog.

 

http://www.dagbladet.no/2014/09/04/kultur/meninger/hadia_tajik/mazyar_keshvari/debatt/35114436/

 

http://www.dagbladet.no/2014/09/03/kultur/meninger/hadia_tajik/debatt/debattinnlegg/35106014/

Les også

-
-
-
-
-
-