Nytt

Mohammed Osman Mohammed bor i Verdal, men sender barna til England for å gå på skole.

Datteren på åtte år skulle egentlig ha gått i 3. klasse ved Øremelen skole. Sønnen på seks år skulle begynt i 1. klasse. Isteden er de i England, sammen med moren og lillebroren på tre år. Om noen dager begynner de i 2. og 4. klasse ved en skole i Bristol.
– Det er slektninger av meg som driver skolen. De bor med familie i Bristol, i et stort somalisk miljø, forteller Mohammed.

Barn som vokser opp i utlandet, blir sterkt knyttet til det landet de bor i. Norsksomaliske barn topper lista over barn med lengre utenlandsopphold.

-Tidligere i år kom rapporten «Transnasjonal oppvekst – Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn».
Stadig flere barn i Norge er også sterkt knyttet til andre land. På oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har derfor Institutt for samfunnsforskning undersøkt utflyttinger og retur for barn med bakgrunn fra 15 land utenfor EØS.
Da studien ble gjennomført, ved inngangen til 2012, var rundt 6.000 norske barn registrert utflyttet. 30 prosent av dem hadde bakgrunn fra Somalia.

Mohammed har bodd ni år i Norge og er i jobb, likevel forventer han hjelp og blir misfornøyd når forventningene ikke innfris.  Han er oppgitt over det offentlige – både NAV og kommunen.

– Som flyktning i Verdal føler jeg meg rett og slett behandlet som søppel, sier han.
Firebarnsfaren forteller at familien to ganger er blitt lovet større kommunal bolig.
– Den ene gangen ble den gitt til en annen flyktningfamilie som noen høyere opp i systemet mente trengte den mer enn oss. Den andre gangen ventet vi i to måneder, bare for å få høre at det hele var en misforståelse. Det var en annen Mohammed og hans familie som hadde flyttet inn, forteller Mohammed Osman Mohammed.

Denne forventningen om sosiale ytelser er noe storsamfunnet bygger opp under. Mohammed får utbetalt samme beløp når han jobber som han fikk i sosiale ytelser for flere år siden. Dette er en politikk som skaper misnøye og frustrasjon.

– Da jeg kom til Norge for ni år siden hadde jeg ett barn. Da kona og jeg deltok på introduksjonsprogrammet for flyktninger i Verdal, fikk vi til sammen utbetalt rundt 20.000 kroner, forteller Mohammed.

Åtte år senere sjonglerer firebarnsfaren tre-fire kommunale jobber.
– Lønnsslippen etter hver måned viser aldri over 20.000 kroner. På tross av innsatsen min, sier det seg selv at det blir vanskelig å få endene til å møtes, sier Mohammed.

I motsetning til mange andre norske familier, har denne familien likevel råd til å sende barna på privatskole i England. Man stusser over blandingen av forventninger, ambisjoner og illusjoner.

Trønder-Avisa: Sender barna til England for å oppfylle drømmene