Nytt

I dagens Aftenposten tar muslimer et oppgjør med ekstremisme. Noman Mubashir og Hadja Tadjik er blant flere som reiser seg mot ektremisme. Det er vel og bra.

Noman Mubashir:

Mange unge sier til meg at dette ikke angår dem, Ubaydullah representerer ikke dem. Men det vet ikke Ola og Kari på gaten. De er litt usikre på hva Ali og Fatima mener.Veldig mange våger ikke si noe.

Når jeg kritiserer ekstremistene på Facebook tør mange ikke trykke like, men sender meg melding og skryter. Men de gutta skal ikke få meg til å tie. For jeg er ekstremt glad i Norge. Jeg er også en stolt muslim. Hjemme lærte jeg at islam er fred, kjærlighet og solidaritet.

Hadja Tadjik:

– Norge har modnet som flerkulturelt samfunn. Samtidig blir jeg overrasket over hvor ofte jeg og andre i kraft av å være muslimer blir assosiert med terrorisme.

Men vi ser få av dem som har religiøs autoritet. Noen graver seg også ned i en offerrolle fordi de som muslimer stadig blir avkrevd svar. Det blir for dumt. Dette handler om et felles ansvar for hva slags samfunn vi vil ha. Ved å ta debatten kan muslimer i tillegg utgjøre en helt spesiell forskjell. Både ved å gi nordmenn flest et mer sammensatt bilde av muslimer og ved å være tydelige forbilder for unge muslimer.

Ja , vi har et ansvar for å arbeide for det samfunnet vi vil ha. Dessverre har mange år som beboer og barnehagearbeider i Groruddalen gjort meg svært skeptisk overfor islam. Fred, kjærlighet og toleranse er honnørord som stadig nevnes når det handler om islam. Hvordan var det daglige møte med muslimer? Som oftest fredelig, men provoserende adferd dukket opp for ofte etterhvert som antallet muslimer økte. Her et lite utvalg av anekdoter fra livet i Groruddalen.

I barnehagen jeg jobbet startet det med krav om halal-mat, som er lett å leve med. Etterhvert som muslimene ble flere var kravet at halalmaten ikke på noen som helst måte måtte komme i berøring av annen mat. Det vil si egne griller på sommerfesten, og ansatte som nektet å servere f.eks leverpostei til barna. (Ansattes nekt av matservering ble varslet tjenstevei, men stoppet hos nærmeste leder.) I en av barnehagene i bydelen ble det meget amper stemning da halalpizza og vanlig pizza ble stekt i samme stekeovn, noe som viser hvor skitten muslimer kan synes at normal norsk mat er.

En kvinne jeg kjenner som er av indisk opphav kunne ikke kjøre taxi alene i Oslo. Hun ble tatt for å være pakistansk og ble hetset av pakistanske taxisjåfører. Sønnen hennes ble trakassert av muslimske elever nå han hadde svinekjøtt på brødskiva.

En student, som var oppvokst i Groruddalen, hadde praksis i barnehagen, og kunne fortelle at man satte seg ikke ned ved hvem som helst på T-banen hvis man hadde svinekjøtt på matpakka.

Andre ting var av slik karakter at det kom opp i riksmedia som for eksempel noen artikler i Aftenposten for noen år siden. Elever nektet å bli undervist om Holocaust, vi vet hvilken bakgrunn mange av disse hadde.

Kadra Yusuf avslørte med TV2 dobbeltspillet til imamer som offentlig var i mot omkjæring, men i moskéen anbefalte kvinner å omskjære seg.

Dessverre ser det ikke ut til at det er bare de som presenterer seg som ekstremister som er ekstreme. Islam ser ut til både være ekstrem og, ikke minst, lite tolerant for andre troende og ikke troende.

Integrering blir også nevnt som et tiltak mot ektremisme. Hvorfor blir da tilsynelatende veltipassede muslimer terrorister?

Siste eksempel fra Sverige:

Aftonbladet har varit i kontakt med en person som säger sig ha lärt känna svensken när han var i 14-årsåldern.
– Då hade han vanliga kompisar och gjorde helt vanliga saker. För två, tre år sedan fick han längre skägg och började klä sig mer arabiskt. Men det var ju inte så att jag tänkte att han höll på att radikaliseras. Sedan har jag inte sett honom mer.

Er islam løsningen eller problemet?

www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oppgjoret-7677470.html

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article19404654.ab