Tavle

IMG_0532 copy

Den 7. juli i år ble Gravferdsetaten i Oslo gjort oppmerksom på at Wilhelmine van Kervel Barths byste var fjernet fra familiegravstedet på Vor Frelsers Gravlund. Gravferdsetaten meldte umiddelbart fra til festerne, som på sin side varslet politi, kunsthandlere og presse. Den 20. juli var bysten dagens bilde her på Document.

Wilhelmine Barth f. van Kervel

Den 28. juli brukte Aftenposten en hel side på saken, og i tillegg noe om andre skulpturer stjålet fra gravlunden. Kaspar Hausers bilde av bysten var gjengitt både på forsiden av kulturbilaget, og dessuten i forbindelse med artikkelen (i papirutgaven) Det er endog et kommentarfelt under nettversjonen. Bildet av bysten i nettutgaven er trolig hentet herfra: Find a Grave, og er definitivt ikke tatt av Kaspar Hauser. (Det ble bare brukt som referanse da tyveriet ble varslet).

Aftenposten 28. juli 2014

Teksten er i alle fall den samme både på nett og papir – og til den er å bemerke:

Hvem billedhuggeren kan være, er dessverre ikke absolutt dokumentert. Man kan med ganske stor sikkerhet utelukke Herman Wilhelm Bissen (1798-1868), som døde da Wilhelmine var omtrent fjorten år gammel – men hans sønn Christian Gottlieb Vilhelm Bissen (1836-1913) – som regel omtalt som Vilhelm Bissen, er en meget sannsynlig kandidat. Han var som sin far en fremragende billedhugger – mester for blant annet Biskop Absalon til hest på Højbro Plads i København. Hans bror Rudolf Bissen (1846-1911) skapte seg et navn som landskapsmaler

Familien opplyser at marinemaler Carl Wilhelm Bøckmann Barth (1847-1919), Wilhelmines mann, var en venn av sin kunstnerkollega Vilhelm Bissen.

Det ser dermed ut til at det er mer enn rimelig god grunn til å anta at bysten er Vilhelm Bissens verk, selv om videre dokumentasjon ikke er tilgjengelig for øyeblikket. Hva datering angår, kan man ut fra modellens tilsynelatende unge alder, ca 25 år, gi en datering rundt 1875 eller deromkring.

En autentisert Bissen-skulptur, hva enten det er av far eller sønn, vil trolig oppnå høye priser ved en (spesielt) dansk kunstauksjon. Men tyveriet er varslet, bilder er spredt, og dermed blir det vanskelig å selge den i en seriøs sammenheng. Ingen profesjonelle kjeltringer ville ta seg bryderiet med å stjele en slik skulptur om de ikke allerede hadde en oppdragsgiver. Aftenposten opplyser at tyveriet etterforskes i en større sammenheng, som for alt vi vet også kan omfatte det senere (19, juli) tyveriet av det som feilaktig omtales som en «Madonna-figur» fra en annen familegrav på Vor Frelsers Gravlund.

Det absolutt verste alternativet er om det er tale om metall-tyveri, som vi stadig opplever over hele Norden. Riktig nok er rent kobber det mest attraktive – uunnværlig i produksjon av ammunisjon, både til mantler og hylser. Men bronse har også en viss metallverdi.

La oss bare håpe at vi kan få Wilhelmine tilbake.