22/7

En partisekretær i Arbeiderpartiet mener vi snakker for lite.

Og så forteller han alle hva han vil de skal mene – og snakke om.

Men hva om folket vil snakke om noe annet? Vi har for eksempel noe som heter sammenlignende politikk – så hvorfor ikke sammenligne terrorister?

London, 7. juli 2005

7. juli 2005 sprengte fire selvmordsbombere 3 bomber i Londons undergrunn, og en bombe på en buss. 52 mennesker ble drept.

De fire var Hasib Hussain, Mohammad Sidique Khan, Germaine Lindsay, og Shehzad Tanweer. De kom med endel uttalelser – manifest kanskje:

“I and thousands like me are forsaking everything for what we believe. Our drive and motivation doesn’t come from tangible commodities that this world has to offer. Our religion is Islam, obedience to the one true God and following the footsteps of the final prophet messenger. Your democratically-elected governments continuously perpetuate atrocities against my people all over the world. And your support of them makes you directly responsible, just as I am directly responsible for protecting and avenging my Muslim brothers and sisters.”

Hussain, Khan og Tanweer var venner som frekventerte Straford Street Moskeen. I tillegg frekventerte de Hamara Youth Access Point (HYAP).

Hussain, 18, var født og oppvokst i England. Lærerne beskrev ham som en “slow, gentle giant”.

Lindsay, 19, var født på Jamaica, men oppvokst fra 5 år gammel i England. Bare 19 år – han var allerede gift for andre gang (med en engelsk konvertitt til Islam) – og hadde to barn. Han hadde to jobber, legge ned tepper og selge selge telefondeksler på et lokalt marked.

Tanweer, 22, var født i England, og studerte også til universitetsnivå. Han skal ha utmerket seg i sporter som cricket, langdistanse løping, fotball, og ju-jitsu.

Khan, 30, var også født og oppvokst i England – han hadde universitetsutdannelse og jobbet med barn av innvandrere. Han ble fra 1999 påvirket av den muslimske lærde Abdullah el-Faisal. Khan jobbet ved HYAP, og rekruterte de andre der. Han var gift og hadde ett barn. BBC beskrev ham som respektert av andre lærere og foreldre til barna han underviste.

En flokk på fire.

De kom fra en enda større flokk – med lærde, Koraner, Sira, Hadith – en nedskrevet ideologi. De hadde eksempler å etterfølge – flere enn man kan liste opp. Det holder å nevne Madrid året før.

Og de var sosiale suksesser – med jobber, venner, familie, til og med barn.

Oslo, 22. juli 2011

En bombe sprenges i regjeringskvartalet, dreper 8. Senere blir 69 mennesker – mange barn – skutt på Utøya utenfor Oslo.

En mann stod bak, Anders Behring Breivik (ABB), 32.

Født i Norge, han vokste opp hos sin mor og halvsøster i Oslo. Han fikk en omsorgssvikt som barn, stor nok til at en psykolog anbefalte at han skulle bli tatt fra moren.

Psykologen ble ignorert – og barnet forble i omsorgssvikten.

Visstnok var han som voksen ikke fornøyd med utseendet – og skal ha tatt kosmetiske operasjoner. Det norske forsvaret fant ham av en eller annen grunn “ikke tjenestedyktig”.

Han fullførte ikke Oslo Handelsgym.

Han drev endel egne firmaer, først uten suksess, til han begynte å selge falske vitnemål, og tjente over 3 millioner. Etter 2006 jobbet han ikke lengre – og levde på oppsparte midler.

Han var ugift, arbeidsledig, enslig, og bor hjemme hos moren.

Moren forteller at han knapt forlot rommet sitt. Fra morens vitnemål:

“Hun opplevde sønnens engasjement i skrivingen som unormal. Hun sier: Han var en normal gutt, men fra 2006 forandret han seg, og aller mest i 2010

Jeg tenkte det var bare tull og galskap, og at dette måtte ta slutt. Han var helt hinsides.

Jeg tenkte jo på om han begynte å bli helt gæærn, sier hun, og det ble etter hvert et stort ubehag, ekkelt, og det føltes utrygt. Som om jeg ikke kjente ham lenger. Så jeg tenkte det måtte være noe galt med hodet.”

Hans søster skriver:

”Anders skal ingen steder, mamma. Han vil ingenting med livet, bortsett fra det han har gjort de siste årene, pluss det han driver med nå. … Da han ringte med tilbake sa han at han drev med å spille. Så tydligvis driver han med det fortsatt!! Dette er ikke normalt vet du, mamma!! Han er jo 30 år!! Det er ingen oppegående mennesker som driver på denne måten.”

Etter udåden blir ABB analysert til bunns.

“Ellers forklarer vitnet om observandens tilbaketrekning de siste årene …”.

“Siktede flyttet hjem til moren og spilte hele døgnet … Da X tok han med seg ut var siktede blitt tynn og blek. Vitne sa på dette tidspunktet til Y at siktede trengte hjelp.”

Senere beskriver han seg som Kommandør av Knights Templar Norge. Han er endel av et fantasinettverk som omfatter hele Europa. Han synes å være  eneste medlem i verden. Han ønsker innføring av dødstraff og waterboarding – han mener dette kan “redde” Norge.

“Han kan være overbærende mot avhører ved spørsmål om han er sliten, og ser ut til å sette sin ære i å ikke vise tretthetstegn”.

Alle ekspertene viser enighet i at ABB er mentalt syk. Uenighetene ligger bare i graden av mentalt syk – er han “syk nok”?. Arbeiderpartipressen kaller det “vi vet ikke”.

Jeg kunne fortsatt med sitater fra den første rapporten. Det er ikke nødvendig.

Rundt desember 2011 blir dette mennesket erklært sinnsyk – strafferettslig utilregnelig.

Om din høyre hånd

Noen år siden leste jeg en interessant bok (har glemt tittel) om det å endre sin egen kropp. Boken beskrev estetiske og kulturelle endringer folk gjør med sin egen kropp – alt fra Hollywoods facelift til merkelige kulturer i Afrika.

Et kapittel handlet om mentalt syke mennesker.

Det er visstnok et titalls – om ikke hundretalls – mentalt syke mennesker som skader seg på en bestemt måte hvert år – de kutter enten av seg hånden – eller river ut et av sine øyne. Det interessante for forfatteren var at han fant at alle eksemplene han fant med dette var personer med en kristen bakgrunn. Deres mentale lidelse gjorde altså de skadet seg selv slik et retorisk vers i Bibelen beskriver.

Dette forteller intet om Bibelen.

Til pressen

Hvorfor har sammenligninger av denne typen aldri blitt gjort i norsk presse?

Er det fordi når man leser igjennom det hele innser man at det er en vesensforskjell mellom de som begikk Londonaksjonene sammenlignet med ABB? De fremstår som normale, suksessfulle mennesker som er blitt fanatiske i sin ekte religiøse tro. ABB fremstår i sammenligning som en ensom galning – et menneske som rett og slett har utviklet en mental lidelse.