Rolf J Widerøe hadde 16. mai en interessant sak i VG om en narkodømt utlending på 35 år som påberopte seg beskyttelsesgrunnlag, men ikke ble trodd fordi han oppga falske opplysninger. Dessuten begikk han alvorlig narkotikakriminalitet.

Likevel fikk han til slutt bli. Hvordan var det mulig? Han meldte seg inn i en menneskerettsorganisasjon og sa han ville bli forfulgt i hjemlandet.

Det finnes en unntaksbestemmelse i utlendingsloven som sier at selv om man ikke oppfyller kravene til å få bli i Norge, så kan man likevel få bli temporært hvis det er grunn til å frykte forfølgelse i hjemlandet.

VGs artikkel er for upresis til at leseren kan vurdere faren. Widerøe nevner ikke hvilket landet det er snakk om.

Men bestemmelsen er interessant.

Etter en spesialbestemmelse i utlendingsloven gis det opphold til utlendinger som risikerer forfølgelse i hjemlandet, selv om vedkommende ikke har grunnlag for å få opphold i Norge.

I mannens sak vil det innebære at han har et vern inntil regimet i hjemlandet faller, og får bli i overskuelig fremtid.

Men han må søke om fornyet oppholdstillatelse hver sjette måned og i tillegg får han ikke de rettigheter som utløses ved å få status som en flyktning.

Det kan virke som byråkratiet har gitt et unntak som nullifiserer alle deres forsøk på å sile de kvalifiserte fra de ikke-kvalifiserte. Et slikt utfall virker demotiverende. Klageren har så mange muligheter at systemet til slutt kapitulerer.

Mannen ønsker åpenbart å beseire det norske systemet. Han finner seg ikke i å få være på vilkår, og vil ta saken til høyesterett og eventuelt Strasbourg. Noen har oppdaget mulighetene.

Men før han kom så langt hadde mannen prøvd mye annet: giftet seg med en norsk kvinne og konvertert til kristendommen. Også innmelding i menneskerettsorganisasjonen fant retten for påfallende til at de trodde på det.

Men Utlendingsnemnda bøyde seg for spesialbestemmelsen.

Mannen kom til Norge i september 2003. To år senere giftet han seg med en norsk kvinne og flyttet sammen med henne i en leilighet i Oslo. Med bakgrunn i dette ekteskapet søkte han om opphold i Norge, men fikk avslag.

I desember 2008 ble han dømt til fire års fengsel for å ha solgt 2,5 kilo amfetamin til to personer i Haugesund.
Mens han sonet dommen sendte politiet ham et forhåndsvarsel om at det var startet utvisningssak mot ham.

 

Men så oppdaget mannen hva menneskerettigheter kan brukes til, som aktivist.

Menneskerettshensyn trumfer også grove forbrytelser, viser det seg i praksis. Politi og påtalemakt blir motløs.

Påtaleansvarlig i straffesaken, politiadvokat Thomas Utne Pettersen, reagerer på at den dømte mannen får bli i Norge.

– Jeg synes det er trist at utlendinger som begår grove narkotikaforbrytelser likevel får bli i landet – det undergraver mye av politiets virksomhet og sender et helt galt signal til utlendinger som går med tanker om å begå kriminalitet, sier politiadvokaten.

 

Det har vært drøssevis av slike saker som viser hvordan bestemmelsene undergraver intensjonene med loven, som er å sile ut folk som oppgir falske identiteter og søker i flere land, og folk som dømmes for grov kriminalitet. Det er brudd på samfunnskontrakten.

Når det likevel er bestemmelser som opphever restriksjonene, kunne man i praksis avskaffet hele Utlendingsenheten og hatt åpne grenser. Det er slik det fungerer.

Det er politikerne som sitter med det øverste ansvar. De leser slike historier, uke etter uke, forbrytelse etter forbrytelse. Men ingenting skjer.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/udi/narkodoemt-ble-aktivist-faar-bli-i-norge/a/10123484/