Nytt

Thomas Hegghammer holdt foredrag i Forsvarets høgskoles bibliotek på Akershus festning tirsdag – om Syria-farerne. Det ble en blandet forestilling.

Både tema og person gjorde møtet interessant. Hegghammer har vært noe av en wunderkind på Forsvarets Forskningsinstitutt, FFI, med eksponering også internasjonalt.

Men det var ikke noe nytt i hans foredrag. Det ble en heller tam forestilling.

Hegghammer «operasjonaliserte» temaet, dvs. sammenlignet Syria-farerne med andre fremmedkrigere, som det jo har vært mange av opp gjennom historien. Hva gjør Syria-farerne så spesielle?

Vi hadde Spania-farerne. Er dagens fremmedkrigere så forskjellige?

Ja, kom Hegghammer til, de er det. Hvis de frivillige fra den internasjonale brigaden hadde kommet hjem og deltatt i motstandskampen, ville de kanskje gjort seg skyld i siviles død. Men de ville ikke gått til angrep på det frie Norge etter 1945. Det kan noen av Syria-farerne mistenkes for å ville. Det er derfor en viktig normativ forskjell på Spania og Syria, fremholdt han.

Men Hegghammer forbigikk andre forhold som understreker hvorfor Syria-farerne omhylles av uhygge. Han sa en av grunnene til at så mange drar, er de menneskelige lidelsene, alle bildene fra krigen. Men han «glemte» at de potensielle rekruttene ikke bare ser på lidelsene, de ser også på lidelser som deres egne er skyld i. Det er med andre ord forskjell på lidelser. Reaksjonen avhenger av hvem som utfører dem.

Dette amoralske har i høy grad bidratt til å undergrave støtten til motstandskampen i Syria.

Ikke alle jihadister vil vende tilbake som terrorister i Europa. Men erfaringen viser at noen vil det, sa Hegghammer.

Men han nevnte ikke hvilken virkning de hjemvendte vil ha på «miljøene» i Europa, og hvilken virkning bilder og filmer har allerede i dag. Avstanden til Syria er kort, og det drives verving gjennom sosiale medier. De falne får martyrstatus.

Hvordan skal europeiske stater forholde seg? Hegghammer advarte mot overreaksjon, uten å definere hva han mente. Han advarte sogar mot å velge politikere som ville overreagere. Her tråkket han over.

Hegghammer vil gjerne opptre ansvarlig og forsiktig. Men sa merkelig ting. Som at «det var bedre de kriget i Syria enn å sprenge bomber i Europa».

Merkelig nok ville han ikke gå med på at det som utspiller seg i Syria er et oppgjør mellom shiaer og sunnier. Den sekteriske konflikten var sekundær, mente han og ingen prime mover. Hvis det var tilfellet skulle jo Libanon og Irak ha blitt arenaer for samme type oppgjør, fortsatte han. Men det er jo det de er! Kampene i Tripoli har vært bitre og bilbombene i Beirut mot Hizbollah har skapt uro blant shiaer. Det samme har bilbombene i Bekaa-dalen. Krigen mot amerikanerne i Irak ble overtatt av Zarqawis sekteriske krig mot shiaene. Og den pågår ennå.

Dette er en dødsspiral som ble utløst i skyggen av USAs invasjon, men den har ligget der hele tiden. Det er også sterke motsetninger innen sunni-islam.

Siden 1980-tallet er det militante innen islam som har dominert fremmedkrigerne, sa Hegghammer. Hvordan det ender, vet ingen.

 

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også