Sakset/Fra hofta

Til sammen tretten ungdommer fra Haugaland krets av KFUK-KFUM tok tidligere i år turen til Palestina.

Reisen var en del av ledertreningskurset LIV 3, der de lærer om KFUK-KFUM som global bevegelse og om seg selv som ungdomsledere i en global sammenheng.

Lars Hellerdal, kretssekretær i Haugaland krets av Norges KFUK-KFUM, har skrevet om turen i Ten Sing 2/14. Hellerdal har snakket med to jenter som var med på turen, og hele teksten forstår jeg som et ledd i den pågående delegitimeringen av staten Israel, eller Israel-hatet som hadde vært betegnelsen om det var høyresiden som drev denne ensidige kampanjen mot et annet land.

Jentene forteller at det som sitter sterkest igjen etter reisen er opplevelsen av urettferdigheten som ødelegger hverdagslivet for vanlige folk. Palestinerne er nærmest låst inne, mens vi kan bevege oss helt fritt.

Til dette er å si at nordmenn selvfølgelig stort sett kan bevege seg fritt, men har jentene eller i det minste Hellerdal noen gang hørt om Vestbreddens inndeling i A, B og C-soner? Selvfølgelig har han det. Derfor vet han at jøder ikke kan bevege seg inn i A-sonene. A-sonene er forbudt for israelske borgere. Derfor er det propaganda når denne opplysningen underslås i intervjuet med de to jentene.

-I Hebron opplevde vi at soldatene skilte mellom mennesker på grunn av religiøs tilhørighet. Vår muslimske guide fikk ikke lov å komme inn i synagogedelen av Abraham-moskeen, mens vår kristne palestinske reiseleder fikk lov. Vi valgte å være solidariske med ham som ikke fikk slippe inn, så vi gikk heller ikke inn.

Så jentene opplevde at soldater skilte mellom mennesker på grunn av religiøs tilhørighet i Hebron? Det er underlig at hverken jentene eller Hellerdal  spør seg om hvorfor dette skjer. Vet de noe om terroren mot den jødiske minoriteten i Hebron? Størstedelen (ca 80 prosent) av denne gamle jødiske byen er i dag under palestinsk myndighet og er en A-sone der jøder ikke har adgang. Hvorfor underslås dette faktum?

Deltakerne på denne lederkurs-turen fikk også være med å plante oliventrær i en oliventrekampanje.

-Oliventreplanting var noe av det kjekkeste på turen, sier Tora. Det var sosialt, vi var sammen med våre palestinske venner og følte at vi fikk bidra til å virkeliggjøre kampanjen!
– Samtidig kjente vi på den usikre stemningen, forteller Marte. Vi visste jo ikke om det plutselig kunne komme soldater eller bosettere å stoppe oss. Det har skjedd før. Å måtte leve med usikkerheten og frykten for at noen plutselig kan ta fra deg livsgrunnlaget ditt, må være svært tøft.

Det er tøft for mange å leve med usikkerhet og frykt. Deltakerne på lederkurset fikk nok ingen opplæring i hva den jødiske minoriteten i Hebron utsettes for. For en drøy måned siden, ble fem-barnsfaren Baruch Mizrahi skutt av palestinske terrorister like utenfor Hebron. Han og familien var på veg til slektninger for å feire påskemåltidet sammen med dem. Baruchs gravide kone fikk lettere skader, mens Baruch selv aldri kom fram. Denne nyheten registrerte jeg ikke i norske medier. Massakren på den jødiske familien Fogel i Itamar i 2011, var derimot så grusom at norske medier ikke kunne ignorere den.

Norske ungdommer føres bak lyset. Disse som nylig har vært i Midt-Østen, ser ikke ut til å vite noe om, eller bry seg noe om, hva jødene i Judea og Samaria (Vestbredden) utsettes for. De reflekterer ingenting over at soldater skilte mellom mennesker på grunn av religiøs tilhørighet. Disse ungdommene kan tilsynelatende ingenting om islamsk jihad og den evige krigen mot jødene. Disse ungdommene observerer, men mangler informasjon og kunnskap til å sette sine observasjoner inn i en forståelig sammenheng. I likhet med mange andre nordmenn, unge som gamle, er de ikke i stand til å forstå den enorme åndelige kraften bak islamsk jihad.

Man kan bli fristet til å dra på smilebåndet av KFUK-KFUM og ungdommenes naivitet og enkle tilnærming til problemene. Men smilet stivner. Man kan ikke smile av en naivitet som skyldes bevisst manipulering. Og minst av alt kan man smile av nordmenn som mangler elementær innsikt i jihadismen og dens utallige ofre.

Men med en stadig større og stadig mer radikalisert muslimsk befolkning i Europa og i Norden, er det bare et spørsmål om tid før sannheten om jihadismen og islamismen også forstås av oss her nord. Når denne sannhet demrer, vil løgnene om Israel bli gjennomskuet.

 

«På lederkurstur til Palestina», Ten Sing 2/14 (Papirutgave)
Ungdommene har skrevet dagbok fra turen som kan leses her.