Sakset/Fra hofta

Etter barnetog, historisk prosesjon og hurrarop var både stemme og føtter litt såre. Det var derfor godt å dra hjem for en pust i bakken før 17. mai-feiringen fortsatte sammen med gode venner litt senere utpå ettermiddagen.

Vel hjemme slo jeg på TV-en og hadde akkurat fått satt meg litt bedre til rette, da Thomas Hylland Eriksen (THE) dukket opp på skjermen. Det viste seg at THE var dagens hovedtaler i Øst-Jerusalem. THE ble intervjuet, og TV-seerne fikk høre akkurat hva de kunne forvente. THE fikk sagt at 17. mai ikke bør handle om nordmenn. Han fikk sagt noe om at 22. juli visstnok handler om et dominerende norsk selvbilde, og sist men ikke minst fikk han stadfestet at 17. mai er blitt et integreringsritual. Til det siste er å si at vi i årevis har registrert at media og særlig NRK flittig og nidkjært har brukt 17. mai for å fremme multikulturalismen og mangfoldspolitikken. Takk til THE som satte et oppklarende navn på hvilken rolle 17. mai er tenkt å spille i det nye Norge; et integreringsritual, altså. Brikkene faller så mye lettere på plass når det settes riktig ord på hva som foregår.

Det var NRKs Sidsel Wold som intervjuet THE i Jerusalem.

– Thomas Hylland Eriksen, du er sammen med oss her i Øst-Jerusalem, og du holdt hoved-17. mai-talen her. Hva var ditt budskap?

– Mitt budskap var å gjøre 17. mai-budskapet mer universelt, slik at det ikke handler om nordmenn, men om menneskeheten – altså betydningen av å se hverandre og ha respekt og toleranse – og kanskje at hvis vi skulle tenke oss en fornyelse av Grunnloven, ville den dreie seg om menneskerettigheter, respekt og toleranse og evnen til å forstå at andre mennesker som er helt forskjellig fra oss er like mye verdt.

– Du snakket om 22. juli?

– Ja, jeg gjorde det, fordi 22. juli var en utfordring og en påminnelse om at vi må gjøre noe med et dominerende norsk selvbilde. Vi må se fremover og tenke hva vil den norske identiteten være i det 21. århundre på en slik måte at den kan inkludere andre og hindre nye terrorangrep av denne type.

– Du har gjort deg bemerket ved ikke å være veldig glad i nasjonalisme. Men er ikke også nasjonalismen en god ting når du ser på mange innvandrere og 2. generasjons innvandrere i 17. mai-toget i Norge i dag?

– Jo, og jeg vil si at jeg har nyansert mine synspunkter en god del siden tidlig på 1990-tallet. Noe annet ville jo være pinlig – om man ikke kom seg videre. For det første, det du antyder; at innvandrere og deres barn nå deltar på 17. mai-feiringen på lik linje med nordmenn – altså at det er blitt et integreringsritual som vi skal legge vekt på og bygge opp om.

– Det andre er at etter 22. juli og terrorangrepet og dagene som fulgte da, så hadde jeg i likhet med mange andre også en opplevelse av at det var viktig å ha nasjonen der når vi trengte den som mest i en krisesituasjon. Og det er jeg glad for. Og det betyr at jeg ikke kan fortelle de samme vitsene om norsk nasjonalisme med samme glød som jeg kanskje gjorde tidlig på 1990-tallet.

Mot slutten av intervjuet fikk Sidsel Wold dreid samtalen inn på palestinernes sak, og slik fikk THE enda en anledning til å gjenta ordene toleranse og respekt – før han avsluttet med å stadfeste at Grunnloven er et dokument som i stor grad har bidratt til å skape Norge.