Sakset/Fra hofta

Noen opplagte spørsmål: Hvis Murdochs New of the World kan, kan vel også andre? I så fall hvem?

Hvis danske Se & Hør kan via en troløs tjener i Nets, kan vel andre troløse tjene andre?

Hvem sitter på innsiden? Hvor er deres lojalitet?

Blekingegadebanden i Danmark besto av personer med høy kompetanse. En av dem var datatekniker på et tidspunkt da data var noe nytt. Han var med å installere datautstyr hos politiet. Det gjorde at banden kunne følge med på hva politiet holdt på med, om de var på sporet.

På venstresiden utløser ikke slikt fordømmelse, men latter. Det er greit så lenge det er en av deres egne. Lojaliteten til bevegelsen er høyere enn samfunnsansvaret.

Noe av det samme gjenfinnes når en PST-ansatt kan finne på å sjekke arkivet før han går på fest, og får seg til å si til en annen gjest at han «vet noe om ham».

Den politiske korrektheten definerer noen som fiende, og overfor dem gjelder ikke vanlig anstendighet.

Folk på venstresiden kan operere innenfor statsinstitusjoner med egne agendaer.

Obama-administrasjonen er så politisk korrekt at den nærmest oppfordrer til slik «justis». Skattevesen-skandalen er et eksempel på det. Tea Party-foreninger fikk ikke godkjent skattefritak på linje med andre. Man fant noen påskudd til å avslå. Det kom for en dag at dette var policy. Hvor høyt opp signalene kom fra, er under granskning.

Men det er en konsekvens av å la bestemte politiske føringer få bestemme mediene, politikken og staten. Når de blir enerådende begynner «rensingen».

De røde infiltratorer har hatt stort spillerom. F.eks gir det å kontrollere wikipedia ganske stor makt. Det har bare vært pirket i overflaten på at det her drives «justis».

Grønne infiltratorer er nærmest tabu. Vi har allerede flere eksempler på at det forekommer. De har allerede et stort spillerom.

Hvor går grensen mellom infiltrator og troløs tjener? Grensen er flytende. Så fort man gjør en ideologi til rettesnor, oppstår slike problemer. Nye landsmenn tror at dette er demokrati.