Tavle

Når to fenomener viser samvariasjon, er det fort gjort å tenke at det ene fenomenet forårsaker det andre, hva enten det gir rett eller galt resultat.

Uavhengig av resultatet er det uansett galt tenkt. Tankegangen kan riktignok sette en på sporet, men i fravær av grundigere undersøkelser er den ingen garanti for rett resultat.

Tankegangen koker altså ned til dette:

A og B opptrer gjerne samtidig.
Ergo er B en konsekvens av A.

Noen ganger er årsakssammenhengen bortimot innlysende. Hvis man får vondt idet man faller og slår seg, er smerten nokså åpenbart en følge av fallet. Overbevisende fysiologiske begrunnelser kan gis dersom noen skulle tvile på intuisjonen sin i dette tilfellet.

Andre ganger er sammenhengen mer tvilsom. Om det skulle vise seg at folk som spiser sunt, som oftest ikke kjører i fylla, er det lite trolig at selve kostholdet deres forårsaker avholdenheten før bilkjøring, men at det snarere er tale om personer med en generell påpasselighet som resulterer i begge deler.

Av den skjematiske fremstillingen over er det opplagt at man like gjerne kunne ha sagt at A er en konsekvens av B. En beslektet tankefeil er da også å forveksle årsak med virkning – i de tilfellene hvor det faktisk er en årsakssammenheng, og det ikke er en tredje faktor C som forårsaker både A og B.

Les også

-
-
-
-
-

Les også