For første gang ble «folkemordet på armenerne» nevnt som et faktum i NRK Dagsrevyen, og ikke en påstand. Tidligere har man pleid å si «angivelig» eller «påståtte». Nå ble det nevnt uten forbehold.

Foranledningen var at Tayyip Recep Erdogan som den første tyrkiske statsminister nevnte årsdagen og de tragiske hendelsene. Men det var mer som et «la oss snakke om det» i all fordragelighet. Han nevnte ikke ordet «anger» eller «folkemord».

Spørsmålet er om NRK dermed følte de kunne slå fast noe som Erdogan et stykke på vei anerkjente, eller om det er Erdogans autoritære dreining som ikke gjør det like interessant å beskytte ham lenger.

En statssekretær for AKP, som også var professor, ble intervjuet av Tom Franks fra BBC. Han gjenspeilte statsministerens ambivalens: Man måtte kunne snakke om ting. Alle ting. Men da Franks ville vite om det overhodet var noe å diskutere – den internasjonale foreningen av folkemordforskere – er enstemmige på at det var folkemord, eksploderte professoren: historie var noe helt subjektivt, BBC så det bare fra armenernes side. «Forsøk å være objektiv», ropte professoren, og hørte ikke at han slo seg selv på munnen.

Patrick Mohynihans ord om at alle har rett til egne meninger, men ikke egne fakta, har gått ham hus forbi. Derfor blir mennesker med holdninger som professoren fornærmet når noen våger å komme med fakta. De føler det er et overgrep fra et arrogant Vesten. Disse holdningene synes å være i vekst mange steder, særlig i Midtøsten. Men også herskerne i Kina og Russland dyrker dem hos sine borgere.

Da er det ikke lett med dialog.